Norge vil fortsette å utvikle olje- og gassressursene i Barentshavet, selv om EU opprettholder sin støtte til stans i ny boring i Arktis, sier energiminister Terje Aasland til Reuters.
Han sier Barentshavet blir avgjørende dersom Norge skal opprettholde petroleumseksporten på omtrent dagens nivå fram til minst 2035, skriver Reuters.
– I dagens geopolitiske og sikkerhetspolitiske situasjon, og gitt ressurssituasjonen, mener jeg fortsatt aktivitet i Barentshavet tjener både norske og europeiske interesser, sier Aasland til Reuters.
EU støtter i dag et forbud mot ny boring i Arktis av miljøhensyn, men vurderer å endre politikken som følge av bekymring for energisikkerheten. Etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022 er Norge blitt Europas største leverandør av naturgass og dekker rundt 30 prosent av gassbehovet i EU og Storbritannia, ifølge Reuters.
Norsk gassproduksjon var nær rekordnivå i fjor, mens oljeproduksjonen var den høyeste siden 2009. Offisielle prognoser viser imidlertid at produksjonen kan falle kraftig etter 2030 dersom nye ressurser ikke blir funnet og utviklet.
– EUs valg om de vil kjøpe
Aasland sier Norge har argumentert overfor EU med at områdene i Barentshavet som er åpnet for petroleumsvirksomhet, er isfrie, på samme måte som Nordsjøen. Norge mener dette gjør områdene mindre utsatt for oljesøl og andre miljøvirkninger, og at aktiviteten bidrar til arbeidsplasser og bosetting i nord.
Ministeren mener de norske argumentene blir lyttet til i Brussel, men understreker at det er Norges suverene rett å utvikle ressursene – også dersom EU fortsatt støtter et moratorium.
Les også: Det nye (nordiske) store spillet 🔒
– Vi vil utvikle disse områdene, og så blir det opp til EU om de skal ha et moratorium mot å kjøpe den gassen eller oljen, sier Aasland.
Olje fra Arktis vil uansett kunne selges i verdensmarkedet, ifølge Aasland. Gass kan eksporteres som flytende naturgass fra Equinors anlegg på Melkøya utenfor Hammerfest, legger han til.
Equinor-sjef Anders Opedal sier olje og flytende naturgass fra Barentshavet kan sendes til andre markeder dersom EU ikke vil kjøpe den.
– Det eneste som faktisk vil lide under dette, er europeisk sikkerhet. Vi har fleksibiliteten, sier Opedal til Reuters.
Advarer mot ulønnsomme prosjekter
Greenpeace mener Aaslands uttalelser viser at Norge ser bort fra EUs satsing på fornybar energi og strømnett for å redusere avhengigheten av fossil energi.
– Felt som oppdages i dag, risikerer å komme i produksjon akkurat når den europeiske gassetterspørselen faller kraftig. Det gir en åpenbar risiko for verdiløse investeringer, sier Greenpeaces politiske rådgiver Paal Frisvold til Reuters.
Aasland avviser også at Norge fortsatt kan være Europas «grønne batteri». Norge har de fleste år overskudd av fornybar kraft fra vannkraft, som eksporteres gjennom utenlandskabler, men ministeren mener landet alene ikke kan balansere det europeiske kraftmarkedet.
– Det var en feilslått idé, sier han.
Norge vil ikke bygge nye utenlandskabler, men vil fortsatt ha et tett kraftsamarbeid med Europa, sier Aasland.
I Frankrike: Geopolitika-redaktør intervjues om Norges strategiske veivalg 🔒
