USAs tilbaketrekning fra USAID vil undergrave demokratiets fundament i land som tidligere var okkupert av eller lå under Sovjetunionens innflytelse.
Helt siden Berlinmuren falt for over tre tiår siden, har Sentral- og Øst-Europa vært et laboratorium for det tidvis rotete, men nødvendige arbeidet med å bygge åpne samfunn opp fra autoritære ruiner.
I dette store eksperimentet har få institusjoner spilt en så avgjørende rolle som United States Agency for International Development (USAID).
Fra å styrke uavhengige medier til å støtte sivilsamfunnsgrupper har byråets bistand akselerert regionens transformasjon fra ettpartistater til spirende demokratier.
Likevel snakkes det i Washington om å kutte USAIDs budsjett – eller til og med legge ned byrået. Skulle noe av dette skje, vil det være både kortsynt og kostbart – særlig for en region som har begynt å blomstre, men der sivile institusjoner fortsatt er urovekkende skjøre.
Fra veldedighetsorganisasjoner til handelskamre USAIDs merittliste i Sentral- og Øst-Europa er betydelig. Etter revolusjonene i 1989, da de nyetablerte demokratiske regjeringene i Polen, Ungarn og Tsjekkoslovakia slet med å bygge stabile sivile institusjoner, grep USAID inn.
Det støttet utviklingen av nye ikke-statlige organisasjoner som ble grunnfjellet for demokratisk ansvarlighet.
I Polen finansierte for eksempel byrået Democracy Network (DemNet)-initiativet på 1990-tallet, som utdannet lokale aktivister i pådriverarbeid og koalisjonsbygging. Disse gruppene bidro igjen til å fremme åpenhet i lokalstyret og formet til slutt nasjonale antikorrupsjonsinitiativer.
Les også: Skyggene bak skjermene: Avsløring av russisk desinformasjon 🔒
Lenger sør, i land som Romania og Bulgaria, bidro USAIDs bistand til å reformere rettsvesenet og fremme en kultur for gravejournalistikk. Lokale medieorganisasjoner mottok tilskudd for å kjøpe bedre utstyr og få opplæring, noe som satte dem i stand til å avdekke maktmisbruk blant offentlige tjenestepersoner – et avgjørende skritt i å bekjempe korrupsjon i postkommunistiske samfunn.
Samtidig fikk nye gründere støtte gjennom amerikanske utviklingsprogrammer som finansierte næringslivsinkubatorer og mikrofinansieringsprosjekter. I Slovakia tilbød USAIDs initiativ for små og mellomstore bedrifter både kapital og administrativ kompetanse til unge selskaper, noe som hjalp dem med å overleve utover den typiske oppstartsfasen og til slutt ansette flere medarbeidere.
Et bolverk mot skadelig innflytelse
Tre tiår senere mottar ikke lenger land som nå er medlemmer av EU direkte støtte fra USAID.
Lenger øst, i Moldova og Ukraina, i Kaukasus og Sentral-Asia, og lenger sør på Vest-Balkan, finansierer USAID programmer som skal gjøre hele det fremvoksende Europa og Sentral-Asia sammenkoblet, uavhengig og motstandsdyktig mot skadelig innflytelse.
Russlands selvsikre opptreden i regionen, spesielt innen energi og media, har skapt bekymring for at Kreml ønsker å utvide sin innflytelse ved å utnytte svake sivile strukturer.
Ved å støtte lokale ikke-statlige organisasjoner, gi opplæring til gravejournalister og finansiere reformer i rettsvesenet, bidrar USAID til å styrke robustheten mot russisk innblanding.
Å stanse finansieringen ville risikere å skape et vakuum som autoritære makter raskt kunne fylle med sine egne strategier for innflytelse.
En beskjeden pris for stor gevinst
Å kutte bevilgninger til USAID kan for noen amerikanske lovgivere se ut som en rask budsjettmessig løsning. Men målt mot de billionene USA har brukt globalt på andre, mislykkede utenlandske engasjementer, har kostnadene ved disse utviklingsprogrammene vært relativt lave—USAID utgjør bare 0,2 prosent av USAs føderale budsjett.
Denne beskjedne investeringen har gitt konkrete resultater: Stabile demokratier som er tilpasset vestlige institusjoner som NATO og EU, er langt mer villige til å samarbeide med USA om felles sikkerhetsspørsmål, fra terrorisme til digitale trusler.
De er også mer villige til å åpne markedene sine for amerikanske selskaper, noe som fremmer transatlantisk handel og styrker USAs omdømme blant lokalbefolkningen.
Les også: Fra Vilnius til verden: En lekse i motstand mot kinesisk desinformasjon🔒
Og selv om mange av landene i regionen blir rikere, gjenstår det lommer av reelt behov. Landsbygda i hele Sørøst-Europa lider under svak infrastruktur, mangelfull utdanning og mangel på jobbmuligheter – grobunn for misnøye og radikale politiske holdninger.
USAIDs programmer rettet mot kompetanseutvikling, lokalsamfunnsutvikling og ungdomsmyndiggjøring har spilt en stille, men avgjørende rolle i å dempe sosial misnøye.
Mer enn penger
Til syvende og sist handler det ikke bare om dollar eller euro. USAIDs vilje til å samarbeide tett med lokale organisasjoner gir legitimitet og tilbyr ekspertise som er vanskelig å gjenskape utelukkende gjennom kommersielle bånd eller EUs strukturfond.
De immaterielle fordelene ved å etablere partnerskap, overføre kunnskap og styrke regionens bånd til Vesten veier tyngre enn budsjettpostene som disse programmene krever.
Hvis byråets kasse skulle gå tom, kan også tilførselen av nye ledere og vaktbikkjer, som er klare til å forsvare det som fortsatt er et skjørt demokrati i mange av disse postkommunistiske landene, tørke inn.
For en generasjon siden grep Sentral- og Øst-Europa en sjelden sjanse til å bryte ut av totalitært styre. De som bryr seg om resten av det fremvoksende Europas velstand og demokratiske vitalitet, bør huske at slik fremgang verken er automatisk eller garantert.
Å kutte bevilgningene til USAID nå kan stanse en pågående omveltning – en utvikling som fortsatt er avgjørende, ikke bare for regionen, men for det bredere prosjektet med vestlig stabilitet og samhold.
