Å frata Ungarn retten til å være vert for et nøkkelmøte for EU-utenriks- og forsvarsministre er det nyeste tegnet på at Brussel er klar til å ta tak i Viktor Orbáns tross av EU-normer.
Den europeiske unionen er intet annet enn en koloss av byråkrati og kompromisser. Den blir ikke lett opprørt. Det kreves mye for å skyve blokken til randen av sin diplomatiske tålmodighet.
Men Ungarn, under ledelse av Viktor Orbán, ser ut til å teste disse grensene med urovekkende frekvens og intensitet. Da Ungarn tok over det roterende seks måneders presidentskapet for Det europeiske rådet ved begynnelsen av juli, skapte det et paradoks av episke proporsjoner. Det var som å utnevne en rev til å overvåke et hønsehus. Orbán, med sine stadig mer autokratiske tendenser og regelmessige brudd på EU-normer, er nå ved roret av en institusjon han tilsynelatende forakter.
I tillegg er presidentskapet ikke bare symbolsk; det plasserer Ungarn i en posisjon til å påvirke EUs agenda og utøve betydelig myk makt.
Narrativet begynner å bli tynnslitt
Ungarns motstand mot mye av EUs agenda har sjelden vært subtil. Den er markant. Orbáns regjering har konsekvent kollidert med Brussel over spørsmål som spenner fra rettslig uavhengighet og mediefrihet til anti-LHBT+-lover og korrupsjon. Nylig har Ungarn vært en torn i siden på EU for sin støtte til Ukraina, ved å konsekvent blokkere resolusjoner og til og med finansiering for Kyiv.
Disse tvistene har ført til at Ungarn regelmessig blir stemplet som EUs problembarn. Situasjonen eskalerte i 2022, da EU frøs milliarder av euro i midler tildelt Ungarn på grunn av bekymringer over korrupsjon og rettsstatens prinsipper.
Les også: Beijings lange arm: Hvordan Kina former EU innenfra 🔒
Noe av denne finansieringen ble frigitt i desember 2023 etter at den europeiske kommisjonen erklærte at Ungarn kunne begynne å kreve refusjoner på prosjekter verdt opptil 10,2 milliarder euro etter å ha funnet at det hadde oppfylt betingelser angående uavhengigheten til sitt rettssystem.
Ytterligere EU-midler på nesten 12 milliarder euro og ytterligere milliarder i Covid-19 økonomisk gjenopprettingshjelp forblir blokkert grunnet brudd på «områder som offentlige anskaffelser, påtalemyndighetens handlinger, interessekonflikter, bekjempelse av korrupsjon og offentlige interessefond» ikke ble adressert, ifølge kommisjonen.
«Samlet sett,» sa kommisjonen i desember, «beløper finansieringen som fortsatt er låst for Ungarn seg til rundt 21 milliarder euro.»
«Et symbolsk signal»
Orbáns respons har vært forutsigbar: en blanding av trass og offermentalitet. Han fremstiller Ungarn som en ensom forsvarer av nasjonal suverenitet mot et overgripende EU. Imidlertid begynner dette narrativet å bli tynnslitt, både innenlands og internasjonalt.
Denne uken tok EU det enestående skrittet å frata Ungarn retten til å være vert for det neste møtet for utenriks- og forsvarsministre over sin holdning til krigen i Ukraina. Møtet, som opprinnelig skulle holdes i Budapest, vil nå finne sted i Brussel.
Trekket følger etter et møte Orbán holdt med Russlands president Vladimir Putin i Moskva tidligere denne måneden. Mens Orbán kalte turen et «fredsoppdrag», beskrev den europeiske kommisjonens president Ursula von der Leyen den som «intet annet enn et tilpasningsoppdrag», med EUs avtroppende utenrikspolitiske sjef, Josep Borell, som sa at Orbáns handlinger burde ha «konsekvenser» og at «vi må sende et signal, selv om det er et symbolsk signal».
Borell benyttet også anledningen til å fordømme Ungarns pågående veto mot EUs militærhjelp til Ukraina, som for tiden påvirker 6,6 milliarder euro i overføringer.
Ungarn svarte ved å beskrive trekket som «fullstendig barnslig».
En skrantende økonomi
Ungarns økonomi kjenner klemmen av sin fremmedgjøring fra EU, og dens dårlige ytelse i de siste årene har utvilsomt truffet konservative ungarere – Orbáns kjernevelgere – hardest.
Energisubsidier som har gitt ungarere noe av Europas billigste gass og strøm har holdt de fleste på hans side, men de siste årene har den ungarske myntenheten, florinten, gjennomgått en betydelig devaluering, noe som påvirker kostnaden ved import og bidrar til inflasjonspress.
Høye inflasjonsrater – selv om de nå er langt lavere enn toppen på 17,5 prosent i begynnelsen av 2023 – har erodert kjøpekraften og påvirker hverdagsungarere mer enn Orbán skulle ha ønsket.
Det er også misnøye fra småbedrifter, som ikke er fornøyde med måten Orbáns regjering har prioritert utenlandsinvesteringer (FDI) fra store globale selskaper, inkludert giganter i bilindustrien som Audi, BMW og Mercedes-Benz. Disse investeringene har blitt hyllet som store seire for Orbáns parti Fidesz, som lover jobbskaping og økonomisk stimulering, og fungerer som et bevis på at hans selverkjente illiberale sosiale politikk ikke er noen barriere for investeringer.
Les også: Conflits’ sjefsredaktør: Samfunnsledere trenger geopolitisk trening 🔒
Regjeringens FDI-strategi har inkludert å tilby sjenerøse skatteinsentiver, skape gunstige investeringsforhold, og fremheve Ungarns strategiske plassering i Sentral-Europa som en fordel for logistiske operasjoner. Overordnet sett har strategien fungert. Til tross for disse investeringene, har Ungarns økonomiske vekst imidlertid vært ujevn og, etter flere mål, skuffende sammenlignet med sine sentral- og østeuropeiske naboer – ikke minst nabolandet Romania.
Ifølge BNP Paribas, en bank, «har Ungarn en av de svakeste økonomiene i regionen». BNP falt med 0,9 prosent i 2023. Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) forventer en svak bedring i år, til 2,4 prosent vekst, men advarte i en nylig rapport om at tempoet i disinflasjonen, fremtidige energipriser og levering av EU-midler, som er avhengig av ytterligere reformer, utgjør risikoer for utsiktene.
Oljestrid
Dessuten har Ungarns avhengighet av russisk energi ytterligere komplisert landets økonomiske landskap. Mens resten av Europa skynder seg med å diversifisere sine energikilder som svar på Ukraina-krisen, forblir Ungarn bundet til Moskva. Denne avhengigheten undergraver ikke bare EU-samholdet, men gjør også Ungarn sårbart for geopolitiske sjokk.
Forrige måned vedtok Kyiv sanksjoner som blokkerer transitten til Sentral-Europa av råolje solgt av Moskvas største private oljeselskap, Lukoil, noe som skaper frykt for forsyningsmangel i Budapest. Ungarn er avhengig av Moskva for 70 prosent av sine oljeimporter – og på Lukoil for halvparten av dette beløpet.
Ironisk nok ønsker Ungarn nå at EU skal gripe inn på dets vegne. «Ukrainas beslutning truer fundamentalt forsyningssikkerheten i Ungarn,» sa landets utenriksminister Péter Szijjártó på mandag på et møte med EU-utsendinger i Brussel.
«Dette er et uakseptabelt skritt fra Ukraina, et land som ønsker å være medlem av Den europeiske union, og med én enkelt beslutning setter oljeforsyningen i fare.» Slovakia har også sagt at de kunne bli påvirket av Ukrainas delvise forbud mot russiske råoljeeksporter som passerer gjennom landet. Moskva sto for 88 prosent av Slovakias oljeimporter i 2023.
Kanskje Szijjártó kunne ta med seg litt olje tilbake i bagasjen fra en av sine jevnlige turer til Moskva?
Dette innlegget ble først publisert i Emerging Europe. Det har blitt oversatt fra engelsk.
Ungarn fratatt vertsrolle for EU-toppmøte grunnet Orbáns «fredsdiplomati» 🔒
