Filippinene måtte oppgi håpet om en avtale om regler i Sør-Kinahavet i løpet av landets Asean-formannskap i 2026. De vanskeligste spørsmålene i forhandlingene med Kina står fortsatt uløst.
Kortversjonen
- Filippinene erkjenner at en atferdskodeks for Sør-Kinahavet ikke vil bli ferdigstilt under deres Asean-formannskap i 2026.
- Kina og Asean-landene strides om hvorvidt avtalen skal være juridisk bindende og hva slags konflikter den skal omfatte.
- Asean-blokkens interne splittelse og Kinas manglende interesse for bindende regler hindrer et reelt gjennombrudd i forhandlingene.
Rundt 80 prosent av teksten til en mulig atferdskodeks var ferdigforhandlet, opplyste Filippinenes utenriksminister Theresa Lazaro på toppmøtet i Manila i midten av november. De sentrale stridsspørsmålene gjensto imidlertid, skriver DW.
Avtalen er ment å fastsette regler for hvordan partene skal opptre overfor hverandre og hindre at hendelser til havs eskalerer. Kina gjør krav på store deler av Sør-Kinahavet, og kravene overlapper med dem fra Filippinene, Vietnam, Malaysia og Brunei.
Uenighet om bindende regler
Et hovedspørsmål er om kodeksen skal være juridisk bindende eller bare en frivillig erklæring. Det er også strid om avtalens geografiske virkeområde, blant annet om Paraceløyene skal omfattes. Vietnam skal ønske dette, mens Kina avviser det.
– Det grunnleggende problemet med å få på plass en slik kodeks er at Kina er svært mektig og ikke har noen reell interesse av en juridisk bindende avtale, sier statsviter Andreas Ufen, Sørøst-Asia-ekspert ved Det tyske instituttet for globale og regionale studier, GIGA.
Også definisjonen av en «hendelse» er omstridt. Det er blant annet uklart om bruk av vannkanoner fra kystvakten og blokkering av forsyningsfartøy skal omfattes, eller om avtalen bare skal gjelde bruk av militær makt.
Les også: Filippinenes geopolitikk: Kinas økte press og USAs rolle🔒
Splittelse i Asean
Felix Heiduk, leder for Asia-avdelingen ved Det tyske instituttet for internasjonal og sikkerhetspolitikk, peker på at det fortsatt ikke er enighet om avtalen i det hele tatt skal være bindende. Han mener avklaringen av slike spørsmål vil være avgjørende for om kodeksen får effekt.
– Dette er på ingen måte bare tekniske detaljer. Avklaringen avgjør i stor grad om kodeksen faktisk blir effektiv, eller om den til slutt bare blir en ikke-bindende intensjonserklæring, sier Heiduk.
Forhandlingene har pågått i tolv år uten større framgang. Samtidig er Asean-landene splittet. Filippinene og Vietnam er særlig tydelige i sin motstand mot Kina, mens Malaysia og Indonesia har en mer tilbakeholden tilnærming. Kambodsja og Laos har nære økonomiske bånd til Beijing og ingen territorielle krav i området.
Tviler på gjennombrudd
– Fra starten av forhandlingene har mangelen på enhet i Asean vært et problem. På en måte er det en permanent hindring, sier Heiduk. Asean avgjør saker ved konsensus, noe som i praksis gir hvert medlemsland mulighet til å stanse en felles posisjon.
Ufen mener Kina kan være tjent med å holde konflikten uløst uten å binde seg til klare regler. Heiduk advarer samtidig mot å overvurdere betydningen av en mulig avtale: Den kan regulere håndteringen av hendelser, men vil ikke løse de underliggende territorielle stridene.
Forhandlingene skal fortsette i 2027, når Singapore overtar formannskapet i Asean.
Økende spenninger mellom Manila og Beijing i Sør-Kinahavet i 2026












