Meta har satt planene om en ny aksjeklasse for Mark Zuckerberg på pause mens selskapet møter et søksmål fra investorer som bestrider avtalen.
Kortversjonen
- Meta stanser planene om en ny C-aksjeklasse for Mark Zuckerberg på grunn av et investor-søksmål.
- Den nye aksjestrukturen skulle tillate Zuckerberg å selge seg ned uten å miste sin stemmekontroll.
- Ordningen var ment å finansiere massive investeringer i kunstig intelligens og sikre hans tilstedeværelse i California.
Planen skulle gjøre det mulig for Meta-grunnleggeren å selge deler av eierandelen sin uten å gi fra seg kontrollen over selskapet, skriver Financial Times.
Meta opplyste i et rettsdokument i Delaware onsdag at selskapet ikke vil utstede de såkalte C-aksjene mens rettsprosessen pågår. Blant investorene bak søksmålet er California State Teachers’ Retirement System og det danske pensjonsfondet PFA.
Rettssaken er planlagt å starte i april. Den skal blant annet dreie seg om hvor uavhengig Metas styre er, og om de foreslåtte aksjene på en urimelig måte ville stilt ordinære aksjonærer dårligere.
Skulle bevare kontrollen
Meta sa forrige måned at selskapet ville opprette en ny klasse uten stemmerett og dele den ut til eksisterende aksjonærer gjennom en aksjesplitt to for én. Zuckerberg, som er konsernsjef, skulle også motta de nye aksjene.
Zuckerberg kontrollerer om lag 61 prosent av stemmene i Meta, først og fremst gjennom B-aksjer med fortrinnsrett. Den foreslåtte ordningen ville gjort det mulig for ham å selge seg ned med opptil halvparten av eierandelen over tid uten å miste stemmekontrollen. Ifølge børsdokumenter kunne han selge en femdel av de nye aksjene etter at de var utstedt.
Les også: Republikken Indonesias totalforsvarsdoktrine: strategisk autonomi og alliansefrihet
Søksmålet er rettet mot Zuckerberg og andre styremedlemmer. Saksøkerne hevder at styret brøt sine tillitsplikter ved å inngå en avtale som etter deres syn var resultatet av utilbørlig press fra Meta-sjefen.
Vil finansiere KI-satsing
Meta har begrunnet den nye aksjeklassen med behovet for større fleksibilitet til å finansiere investeringer. Selskapet har sagt at ordningen, dersom den blir gjennomført, vil utvide finansieringsmulighetene og gjøre det lettere å investere i vekst som Meta mener drives av KI.
Ifølge rettsdokumentene viser Metas interne prognoser at selskapet kan måtte hente «hundrevis av milliarder dollar» over flere år, muligens allerede fra høsten, for å finansiere KI-satsingen. Aksjestrukturen skulle også gjøre det mulig å utstede aksjer senere uten å vanne ut Zuckerbergs kontroll.
Avtalen ble fremforhandlet av en særskilt styrekomité og innebærer at Zuckerberg forplikter seg til å bli boende i California i åtte år mens han leder selskapet. Bakgrunnen var at han hadde signalisert at han ville forlate delstaten på grunn av et foreslått formuesskattegrep for milliardærer. Forslaget, som innebar en engangsavgift på 5 prosent for formuer over 1 milliard dollar, fikk ikke flertall blant velgerne.
Meta la også bort en lignende plan i 2017, få dager før Zuckerberg skulle vitne i en rettssak i Delaware. Minoritetsaksjonærer hevdet den gang at planen ville skape et misforhold mellom hans makt og økonomiske eierandel.












