I en tid med økonomisk nedgang og høy inflasjon, har selskaper og nasjoner vendt seg til utradisjonell aktiva for verdisikring.
Året 2024 er et historisk år der store finansielle selskap har gått kraftig inn i Bitcoin som en del av deres etablerte investeringsportefølje. El Salvador gjorde Bitcoin til en offisiell valuta i landet i 2021. Teknologiselskapet MicroStrategy under lederskap av Michael Saylor, har investert i Bitcoin som en del av deres strategiske reserver siden 2020 og aksjen har vært en rakett på børsen dette året.
Bitcoin ble skapt av en anonym person eller gruppe med personer under pseudonymet «Satoshi Nakamoto» som skrev hviteboken lansert den 31. oktober 2008. Dette midt under boligkrakket som fant sted i USA som videre førte til den globale finanskrisen. Det har vært mange spekulasjoner om hvem denne personen eller personene er, men skaperen(e) har klart å forbli anonym(e). Uansett har de dyp forståelse for en rekke faglige disipliner innen kryptografi, koding, datavitenskap, historie, finans og økonomi.
Les også: Er dollarens storhetstid ved veis ende? 🔒
Bitcoin er interessant fordi den springer ut fra et desentralisert og åpent system uten noen overordnet form for makt eller kontroll. Etter finanskrisen i 2008/2009 har den siden blitt etablert som en seriøs aktiva som benyttes av alt fra datautviklere til investorer og diverse menneskerettsforkjempere over hele verden. Etter mange år med opp og nedturer for kursen har likevel Bitcoin klart å motbevise gjentatt kritikk som har haglet fra økonomer, politikere og generelle skeptikere.
Høy inflasjon har preget verdensøkonomien siden pandemien og spesielt i 2021 da makroøkonomiske utsikter begynte å se mørke ut. Pengetrykking som del av en «økonomisk redningspakke» for tilbuds- og etterspørselssjokket som fulgte nedstengningene, satte fart i en negativ spiral av problemer som ikke var synlige for mange.
Ifølge enkel økonomisk teori fører økt pengemengde til inflasjon, som igjen gjør at pengene mister sin verdi over tid. Økonomer er likevel svært delt i synet på inflasjon og hva som driver det frem. Dette er et omfattende tema som man kan diskutere frem og tilbake, men det er ikke tvil om at den høye inflasjonen over de siste årene har skapt problemer for både privatøkonomien til folk flest og bidratt til store økonomiske problemer globalt.
I 2021 skrev jeg en kronikk i Nationen der jeg advarte mot kommende høy inflasjon, dagen før den sittende regjeringen ble formelt etablert. Høy inflasjon har plaget mange nasjoner etter de kvantitative lettelsene som ble iverksatt av sentralbanker over hele verden under pandemien, og man ser nå konsekvensene av flere belastede økonomiske faktorer.
I denne sammenhengen, har Bitcoin vist seg å være en aktiva som kan bevare verdier imot verditap over tid. Det er selvsagt finansiell risiko knyttet til handel og man er selv ansvarlig for investeringsrisikoen som følger med. Likevel har selv pensjonsfond i USA begynt å se på det som en reell del av deres portefølje. Det amerikanske selskapet BlackRock er verdens største kapitalforvalter, men også den største holderen blant de store børsnoterte fondene (ETF) av Bitcoin på Wall Street gjennom deres «iShares Bitcoin Trust IBIT» spot ETF. BlackRock holder 312,565 bitcoin som de har akkumulert bare i løpet av få måneder i sitt børsnoterte fond, som ble godkjent av det amerikanske finanstilsynet i januar.
Flere land har også uttrykt ønske om at de vil slutte å handle med amerikanske dollar for globale transaksjoner som gjelder eksempelvis oljehandel. Enten til fordel for euro, kinesisk yuan eller en form for digital valuta. Dette kommer også som en reaksjon på utestengelsen av Russland fra det internasjonale SWIFT banksystemet og frysingen av en rekke russiske finansielle aktiva i vestlige finansinstitusjoner. Dette har ført til at den amerikanske dollaren som en etablert reservevaluta gradvis har begynt å miste tillit blant land med mye innflytelse på global handel, spesielt i Asia og Midtøsten.
Les også: Økonomisk nedkjøling: USA sliter med lavere vekst og sterk inflasjon
I 1971 ble gullstandarden fjernet av president Nixon, ofte kalt Nixon-sjokket. Dette markerte slutten på Bretton Woods systemet som det etablerte finanssystemet etter andre verdenskrig og dollarens storhetstid. Det finnes mange ulike spekulasjoner på hvorfor den ble fjernet, men enkelte vil påpeke at krigen i Vietnam ble en dyr byrde for Nixon-administrasjonen som en av de geopolitiske hovedårsakene.
Nylig har også presidentkandidat Donald Trump tatt til orde for å gjøre Bitcoin til en del av USA sine strategiske reserver for å beholde dominansen til den amerikanske dollaren på verdensscenen. Dette etter mange år som en knallhard Bitcoin-kritiker og skeptiker, har han nå vendt seg til å heller støtte den desentraliserte kryptovalutaen av strategiske grunner. USA holder store mengder Bitcoin beslaglagt av Department of Justice fra kyberkriminelle som til tider har blitt solgt direkte til investorer ved auksjon eller i markedet via børser.
Videre har Trump også uttrykt at USA bør være en dominerende energinasjon som skal utvinne alle gjenværende Bitcoin (noe som er og bør være umulig takket være funksjonen til desentralisert nettverkssikkerhet og blokkbelønninger). USA er imidlertid allerede en stor Bitcoin-nasjon med det største antallet noder og den største utvinnerpoolen er lokalisert i USA, som følge av Kinas forbud mot Bitcoin-utvinning i 2021. Utvinningen bør være så desentralisert som mulig for optimal nettverkssikkerhet.
Likevel er ikke Bitcoin en politisk valuta og bør heller ikke behandles som en, uavhengig av politiske meninger. Den er desentralisert i sin natur og opererer uavhengig av statsmakten. Men Bitcoin har nå faktisk tverrpolitisk støtte i USA, hvor både republikanske og demokratiske politikere støtter kryptovalutaen. For ikke å nevne libertarianerne, som naturlig nok har vært Bitcoin-entusiaster i mange år. Spillteori om Bitcoin utfolder seg nå blant politikere og nasjonalstater for fullt.
Bitcoin har etter 15 års eksistens blitt etablert som en seriøs aktivaklasse som kombinerer flere egenskaper i én form for aktivum, og en form for digitalt gull med absolutt knapphet. Dette er karakteristikker som utvilsomt er attraktive for mange personer i en tid med økte kvantitative lettelser og pengetrykking, som leder til inflasjon. Bitcoin vil derfor forhåpentligvis bidra til å bringe økt økonomisk velstand og bidra til mer teknologiske fremskritt i en tid preget av komplekse finansielle og økonomiske problemer.
