Venezuela møter ikke lenger sanksjonene bare med statlig motstand. Langvarig isolasjon har skapt finansielle kanaler som kan omgå restriksjonene over tid. Kryptovaluta har vært en del av denne utviklingen – først som et politisk virkemiddel i statens hender, nå gjennom desentraliserte nettverk som myndighetene sliter med å overvåke og avvikle.
Kortversjonen
- Venezuela har gått fra statlig kryptovaluta til desentraliserte stablecoins og uformelle nettverk for å omgå internasjonale sanksjoner.
- Statlige forsøk på å innføre den offisielle kryptovalutaen Petro feilet, men banet vei for mer robuste og skjulte finansløsninger.
- Oljetransaksjoner gjennomføres nå i Tether for å unngå SWIFT-systemet, og store pengesummer vaskes via komplekse digitale strukturer.
- Til tross for Maduros fall og lettelser i amerikanske oljesanksjoner, består den alternative og kriminelle finansinfrastrukturen i landet.
- Finansinstitusjoner må ta i bruk avanserte verktøy som blokkjedeanalyse for å oppdage de skjulte og desentraliserte pengestrømmene.
Venezuelas situasjon under sanksjonene handler ikke lenger først og fremst om diplomatisk press, frysing av verdier og begrenset tilgang til internasjonale finansmarkeder. Erfaringene fra landet viser også hvordan langvarig isolasjon kan skape finansielle kanaler som omgår sanksjonene og holdes i gang med ulovlige midler. Kryptovaluta har vært en del av denne overgangen. Fra å være et politisk virkemiddel i statens hender bidrar den nå til å holde desentraliserte finansielle nettverk i gang. Disse blir stadig vanskeligere for myndighetene å overvåke og avvikle.
I første omgang forsøkte Venezuela å stå imot sanksjonene ved hjelp av sentraliserte ordninger. I 2018 lanserte landet den statsstøttede kryptovalutaen Petro for å omgå internasjonale finansielle restriksjoner. Petro fikk aldri noe bredt gjennomslag, men sammenbruddet satte ikke en stopper for bruken av kryptovaluta i Venezuela. Tvert imot fremskyndet det overgangen fra åpne, statlig kontrollerte systemer til desentraliserte alternativer. Etter hvert vokste det frem stablecoins, uformelle finansielle mellommenn og hybridsystemer som kombinerer kryptovaluta med vanlige valutaer, såkalt fiatvaluta. Disse gjorde det mulig å overføre verdier over landegrensene med mindre risiko for å bli fanget opp av tradisjonelle myndighetskontroller. I motsetning til Petro bygger disse systemene på desentralisert infrastruktur uten statlig støtte. Det gjør dem mer motstandsdyktige mot målrettede inngrep fra myndighetene. Sanksjonsomgåelsen skjer derfor i økende grad gjennom nettverk som tilsynsmyndighetene har større problemer med å identifisere, overvåke og avvikle.
Les også: Venezuela etter Maduro : chavismen under amerikansk beskyttelse?
Nicolás Maduro ble pågrepet i januar 2026. Dermed ble den sentrale politiske skikkelsen i Venezuelas ulovlige finansielle nettverk fjernet. Pågripelsen førte likevel ikke nødvendigvis til at kanalene og fremgangsmåtene som hadde vokst frem gjennom mer enn ti års finansiell isolasjon, ble avviklet. Gjennomgripende korrupsjon, tilpasningsdyktige kriminelle nettverk og omfattende bruk av kryptovaluta øker sannsynligheten for at Venezuela vil forbli et land med høy finansiell risiko, uansett hvem som sitter med den politiske makten. Maduros fall kan svekke den statlige samordningen og redusere støtten fra offentlige institusjoner. De desentraliserte kryptovalutanettverkene og de uformelle mellommennene kan likevel fortsette virksomheten på egen hånd. Det er derfor uklart om sanksjoner alene vil være nok til å føre Venezuela tilbake til tradisjonelle finansielle kanaler. Landet illustrerer en mer generell begrensning ved sanksjoner: Når alternative finansielle kanaler først er etablert, er et lederskifte ikke alltid nok til å avvikle dem.
Når alternative finansielle kanaler først er etablert, er et lederskifte ikke alltid nok til å avvikle dem.
Petro: statlig kryptovaluta for å omgå sanksjoner
I desember 2017 kunngjorde president Maduro opprettelsen av Petro, en statsutstedt kryptovaluta som offisielt var sikret i Venezuelas oljereserver. Den ble lansert i 2018 for å omgå amerikanske og internasjonale sanksjoner som i stadig større grad begrenset Venezuelas tilgang til de globale finanssystemene. Målet var å gjøre det mulig for regjeringen å motta betalinger utenfor de regulerte finansielle kanalene. USA svarte med presidentordre nr. 13827. Den forbyr amerikanske aktører å gjennomføre transaksjoner i Petro og avskjærer dermed kryptovalutaen fra markeder der handelen skjer i dollar.
Flere av målene for Petro ble ikke nådd, fordi utviklerne aldri gjorde kryptovalutaen reelt desentralisert. De største kryptobørsene tok den aldri opp til handel, og venezuelanske borgere kunne ikke kjøpe den med bolivar da den ble lansert. Disse feilslagene undergravde tilliten blant internasjonale brukere, begrenset likviditeten og hemmet utbredelsen. I januar 2024 avviklet regjeringen Petro uten noen offentlig kunngjøring. De gjenværende beholdningene ble konvertert til bolivar. Petro-fiaskoen satte likevel ikke en stopper for bruken av kryptovaluta i Venezuela. Den viste at synlige, sentraliserte digitale eiendeler var sårbare for målrettede myndighetstiltak. Dermed ble overgangen til mekanismer som er vanskeligere å overvåke og forstyrre, fremskyndet.
Stablecoins og uformelle finansielle nettverk
Etter Petro-kollapsen tok sanksjonsomgåelsen i Venezuela nye former. Stablecoins, plattformer for direktehandel mellom brukere og uformelle finansielle mellommenn fikk en sentral rolle. Tether (USDT), som hovedsakelig brukes på TRON-blokkjeden, ble den dominerende løsningen. Ved utgangen av første kvartal 2024 påla Petróleos de Venezuela S.A. (PDVSA) nye kunder å gjennomføre oljetransaksjonene sine i USDT. Betalingene ble sendt gjennom digitale lommebøker for å omgå bankenes SWIFT-system. Bare i juli 2024 ble det anslagsvis solgt kryptovaluta for 119 millioner USD til Venezuelas private sektor. Beløpet viser hvor omfattende denne utviklingen har vært.
Les også: Har blokkjede allerede blitt SWIFT 2.0? 🔒
USDT er en stablecoin knyttet til den amerikanske dollaren og har en klar fordel sammenlignet med Petro: Bruken krever ikke at Venezuelas regjering opptrer som motpart. Det gjør det vanskeligere å knytte enkelttransaksjoner til sanksjonerte aktører. Uformelle plattformer for handel mellom privatpersoner og meglere som formidler direktehandler utenfor børs, har raskt vokst frem som bindeledd mellom lokale banker og offshorefinanssentre. Disse aktørene følger i svært liten grad kravene til kundekontroll (KYC). De tar imot bolivar lokalt og overfører USDT til utlandet. Transaksjonene får dermed flere ledd, og pengestrømmene blir vanskeligere å spore for avdelingene som skal sikre at regelverket følges.
I 2023 ble Venezuelas tilsynsmyndighet for kryptovaluta, SUNACRIP, rammet av en korrupsjonsskandale. Den svekket det nasjonale tilsynet og forsterket sårbarheten. I mangel av effektiv regulering bruker aktører som benytter kryptovaluta til ulovlige formål i Venezuela, nå rutinemessig stablecoins. De flytter midler mellom ulike blokkjeder og bruker tjenester som blander kryptovalutatransaksjoner. Samtidig har hyperinflasjonen drevet frem en utbredt og lovlig bruk av kryptovaluta blant privatpersoner. Finansinstitusjonenes utfordring er å identifisere den ulovlige virksomheten som skjuler seg blant disse lovlige transaksjonene.
Saken mot Jorge Figueira, som ble kjent i januar 2026, illustrerer omfanget av den ulovlige bruken av kryptovaluta i Venezuela. Figueira er venezuelansk statsborger og anklages av myndighetene for å ha hvitvasket rundt én milliard USD. Ifølge myndighetene konverterte han ulovlige midler til USDT og førte dem gjennom flere digitale lommebøker og skallselskaper. Deretter overførte han midlene til likviditetstilbydere i USA, der de ble vekslet til dollar. Til slutt ble pengene fordelt til privatpersoner i Colombia, Kina, Panama og Mexico. Etterforskningen krevde inngående blokkjedeanalyser og internasjonal samordning. Saken viser hvor omfattende etterforskning og arbeid med regelverksetterlevelse som nå kreves for å avdekke og avvikle stadig mer sofistikerte nettverk for sanksjonsomgåelse og hvitvasking.
Les også: Granskning: Nordkoreanske hackere sjokkerer analytikere etter historisk kryptobørstyveri 🔒
Venezuela etter Maduro
Pågripelsen av Maduro 3. januar 2026 markerer et viktig vendepunkt i forholdet mellom USA og Venezuela. Virkningen på landets ulovlige finansielle infrastruktur er likevel mer begrenset enn ventet. USA justerte raskt sanksjonene. Den 18. mars 2026 utstedte landet generell lisens nr. 52, som tillot enkelte transaksjoner med PDVSA. Gjennom generell lisens nr. 46B lempet USA også på restriksjonene mot oljesektoren. Den 1. april 2026 ble fungerende president Delcy Rodríguez formelt fjernet fra sanksjonslisten over særskilt utpekte personer og aktører med frosne midler, den såkalte SDN-listen. Listen forvaltes av Office of Foreign Assets Control (OFAC). Tiltakene markerer en dreining mot økonomisk samarbeid, men tar ikke høyde for de desentraliserte finansielle nettverkene som vokste frem i sanksjonsperioden.
«Skyggeflåter», nettverk for oljebetalinger i USDT og uformelle mellommenn som veksler mellom kryptovaluta og fiatvaluta, kan fungere uten statlig samordning. Det samme gjelder handelsnettverkene i den libanesiske diasporaen og valutavekslingsvirksomhet knyttet til Hizbollah. Begge er dypt forankret i Venezuelas økonomi og fungerer uten støtte fra regjeringen. Maduros fall svekker den politiske beskyttelsen som gjorde det mulig å utnytte systemene på statlig nivå, men den underliggende infrastrukturen er fortsatt intakt. Kriminelle organisasjoner som Cártel de los Soles og Tren de Aragua har dratt nytte av Venezuelas lite restriktive finansielle rammevilkår. De fortsetter virksomheten og henter ulovlige inntekter fra kilder som ikke er avhengige av noen bestemt politisk skikkelse.
Venezuelas fremtid under fungerende president Rodríguez er usikker. Forholdene som la til rette for et alternativt finanssystem, består: hyperinflasjon, begrenset tilgang til tradisjonelle banker, en befolkning som er fortrolig med kryptovaluta, og korrupsjon i institusjonene. Lettelser i enkelte sanksjoner åpner for lovlig handel. Samtidig øker risikoen for at ulovlige nettverk opererer parallelt med de tillatte kanalene. For dem som arbeider med å sikre at regelverket følges, avtar ikke risikoen bare fordi Maduro ikke lenger sitter ved makten.
Les også: USA-Venezuela: Alt for det svarte gullet? 🔒
For dem som arbeider med å sikre at regelverket følges, avtar ikke risikoen bare fordi Maduro ikke lenger sitter ved makten.
Nye risikoer og utfordringer for kontrollarbeidet
De amerikanske sanksjonene mot Venezuela har svekket landets politiske og økonomiske strukturer, men har ikke stanset den ulovlige finansielle virksomheten. Det sentraliserte Petro-initiativet er erstattet av skjult og desentralisert bruk av kryptovaluta. Utviklingen viser at sanksjoner kan endre både metodene for omgåelse og de ulovlige finansielle kanalene uten å få dem til å forsvinne. Myndighetene har rettet de strengeste tvangstiltakene mot aktører og personer knyttet til Maduros tidligere regime. Innføringen av sanksjoner påvirker likevel verken skyggeflåtene, de kryptobaserte nettverkene for oljebetalinger eller de uformelle mellomleddene som veksler kryptovaluta til fiatvaluta. Lettelser i sanksjonene bidrar heller ikke til at disse vokser. Etter pågripelsen av Maduro lempet USA på sanksjonene mot Venezuelas olje og naturressurser. Beslutningen kan varsle en politisk kursendring: mindre generelt økonomisk press, gjenopptatte forbindelser med utvalgte strategiske sektorer og fortsatt tilgang til Venezuelas energimarkeder. Infrastrukturen for ulovlig finansiering følger ikke denne logikken. Den består, og kriminelle organisasjoner som Cártel de los Soles og Tren de Aragua fortsetter virksomheten til tross for presset fra håndhevingen av amerikanske sanksjoner.
I Venezuela etter Maduro blir de ulovlige pengestrømmene stadig vanskeligere å oppdage. Avdelingene som arbeider med regelverksetterlevelse, må derfor forberede seg på økt bruk av desentraliserte kanaler for hvitvasking. Disse går utenom tradisjonelle finansielle mellomledd og myndighetenes kontrollpunkter. For å redusere risikoen må finansinstitusjonene systematisk gjennomføre forsterkede kundetiltak overfor alle kunder og tilpasse rutinene for kundekontroll (KYC) til risikonivået. Politisk eksponerte personer og andre offentlige personer krever særlig oppmerksomhet. Overvåkingen må utvides utover tradisjonelle bankkanaler. Det innebærer å bruke etterretning fra åpne kilder (OSINT) og analysere uformelle pengeoverføringssystemer grundigere, inkludert kryptovaluta og handel mellom privatpersoner. Tiltakene skal redusere sårbarhetene som ondsinnede aktører utnytter. De styrker også institusjonenes evne til å oppdage nye metoder for hvitvasking og terrorfinansiering som omgår de offisielle finanssystemene.
Konklusjon
Les også: Lov eller lobby? «Stabilvalutakrigen» bak MiCA og jakten på finansiell innflytelse 🔒
Venezuelas overgang fra Petro til desentraliserte stablecoin-nettverk viser at sanksjoner kan endre finansiell praksis uten å stanse ulovlig virksomhet. Landet illustrerer en sentral utfordring ved håndhevingen av sanksjoner: Når strukturene som gjør det mulig å omgå finansielle restriksjoner, først er på plass, har de en tendens til å bestå også etter at de politiske forholdene som skapte dem, er endret. Petro-fiaskoen gjorde på ingen måte slutt på Venezuelas avhengighet av kryptovaluta. Tvert imot fremskyndet den overgangen til systemer som er mindre synlige, mindre sentraliserte og vanskeligere å overvåke. Oljetransaksjoner i USDT, plattformer for handel mellom privatpersoner, mellommenn som kombinerer kryptovaluta og fiatvaluta, og uformelle meglernettverk har etablert seg som tilpasningsdyktige ordninger. De kan fungere parallelt med de offisielle finanssystemene.
Pågripelsen av Maduro og lettelsene i enkelte OFAC-sanksjoner antyder et mulig kursskifte i amerikansk politikk. De fjerner likevel ikke risikoen for regelbrudd knyttet til Venezuela. «Skyggeflåter», betalingsnettverk basert på stablecoins og kriminelle organisasjoner som opererer i landet, er i liten grad avhengige av én bestemt politisk leder. Et lederskifte eller målrettede sanksjonslettelser vil derfor neppe forstyrre virksomheten deres i vesentlig grad. Forholdene som ga opphav til Venezuelas alternative finanssystem, består. For spesialister på regelverksetterlevelse er Venezuela i mindre grad et lærebokeksempel på mislykkede sanksjoner. Landet viser snarere hvordan finansielle restriksjoner i økende grad omgås i en verden der kryptovaluta spiller en fremtredende rolle.
Tradisjonelle kontrollmekanismer bygger på sentraliserte mellomledd: korrespondentbankforbindelser, SWIFT-nettverket og regulerte finansinstitusjoner. Erfaringene fra Venezuela viser at vedvarende sanksjonspress kan stimulere utviklingen av alternativ finansiell infrastruktur som omgår disse flaskehalsene. Resultatet er transaksjonsnettverk med flere ledd. For å kartlegge dem trengs blokkjedeanalyse, etterretning fra åpne kilder (OSINT) og internasjonalt samarbeid mellom rettshåndhevende myndigheter. Jorge Figueira-saken viser hvor dypt etterforskerne nå må gå for å avdekke virksomhet som tradisjonell transaksjonsovervåking tidligere kunne fange opp. Andre jurisdiksjoner underlagt sanksjoner kan fortsette å hente inspirasjon fra den venezuelanske modellen. Så lenge myndighetene retter tiltakene mot personer og aktører uten å gripe inn mot den finansielle infrastrukturen disse har bidratt til å bygge opp, vil sanksjonspolitikken være ufullstendig. Politiske overganger er ikke nok til å tette hullene i håndhevingen. Det krever at myndighetene arbeider langsiktig med risikoen for regelbrudd, som vedvarer lenge etter at mediene slutter å omtale saken.
Politiske overganger er ikke nok til å tette hullene i håndhevingen av sanksjoner.
