Europa rammet av bombetrusler og dataangrep

Share

En bølge av bombetrusler og dataangrep har forstyrret flyplasser, flyselskaper, medier og matlagre i Europa. Myndighetene undersøker om hendelsene er koordinerte, men vet foreløpig ikke hvem som står bak.

Kortversjonen

  • En omfattende bølge av dataangrep og bombetrusler har rammet flyplasser, matlagre og medier i flere europeiske land.
  • Angrepene har ført til ødelagte matvarer, evakuerte redaksjoner og forstyrrede flygninger, uten at noen har tatt ansvar.
  • Spanske myndigheter mistenker hybridkrigføring, mens etterforskere bak kulissene retter mistanken mot Russland, som avviser involvering.

Uroen startet mandag, da hackere fikk tilgang til fryseanlegg og skrudde temperaturen opp til så mye som 120 grader. Supermarkeder måtte deretter kaste kjøttboller, mozzarella og andre matvarer som var blitt ødelagt, skriver Wall Street Journal.

Dagen etter mottok flyplasser og flyselskaper over hele kontinentet en rekke bombetrusler på e-post. Innen fredag kveld var rundt 50 flygninger berørt av påstander om sprengstoff om bord, ifølge The Wall Street Journal.

Hackere har også fått tilgang til kjøleskap ved blodbanker i Frankrike. Medier, blant annet Sky News i Storbritannia, har mottatt lignende trusler. Flere irske mediehus evakuerte redaksjonene sine, og noen stanset direktesendinger mens ansatte forlot bygningene.

Ingen stat eller gruppe har på en troverdig måte tatt ansvar for hendelsene. Forstyrrelsene har hittil i hovedsak vært kostbare og ressurskrevende, snarere enn reelle sikkerhetstrusler.

Kevin Bakhurst, sjef for Irlands største kringkaster RTÉ, reagerte etter at virksomheten ble rammet av en bombetrussel.

– Det er et skammelig angrep på mediene, på frie medier, og dessverre tror jeg nok at de der dette kommer fra, ikke verdsetter betydningen av frie medier, sa Bakhurst.

Russland avviser mistankene

Spanske myndigheter har omtalt bombetruslene mot Madrid lufthavn som mulig hybrid aggresjon og psykologisk krigføring. Spanias utenriksminister José Manuel Albares sa at dette var den mest sannsynlige konklusjonen.

Les også: Verdensrommet blir Spanias nye maktarena

Offentlig har europeiske myndigheter vært tilbakeholdne med å peke ut en ansvarlig, og de har heller ikke slått fast at alle hendelsene inngår i én koordinert kampanje. Bak kulissene samler mistankene seg ifølge avisen om Russland, som har avvist enhver involvering.

En mulig ledetråd, eller et mulig villedningsspor, var en e-post til operatøren av Roma Fiumicino lufthavn torsdag. E-posten navnga to fly på vei til Roma og hevdet at det var plassert sprengladninger om bord.

Et Aer Lingus-fly fra Dublin ble omdirigert til en militærbase nord i Frankrike. Da piloten først ønsket å fortsette til en sivil flyplass, ble kampfly sendt opp for å tvinge fram omdirigeringen, opplyser franske tjenestemenn til avisen.

E-posten utga seg for å komme fra den russiske ultranasjonalistiske gruppen «Male State». Gruppen ble grunnlagt i 2016, men ble forbudt og stemplet som ekstremistisk av en russisk domstol i 2021.

Grunnleggeren Vladislav Pozdnjakov avviser at gruppen står bak og sier organisasjonen ble oppløst etter rettsavgjørelsen.

– Noen bruker dette navnet til sine egne ondsinnede formål, sa han til The Wall Street Journal.

Peter Nilsson, leder for EUs luftfartssikkerhetsorganisasjon Airpol, understreker at det kan være svært vanskelig å fastslå hvem som har sendt falske trusselmeldinger. Slike hendelser kan også utløse etterligninger.

– Det er ganske lett å forstyrre den vestlige verden med enkle midler. Det spekuleres alltid om russerne, men vi har ingenting som gjør at vi kan si at det er dem, sa Nilsson.

Fra Spania til Ukraina: Om krigens anatomi og strategisk blindhet 🔒

Notification

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For å støtte oss, abonner eller doner.

Geopolitika
Geopolitika
Nyhetsartikler generert ved hjelp av kunstig intelligens. Alle tekster er kvalitetssikret av Geopolitikas journalister.
Bell Icon

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For å støtte oss abonnér eller donér!

Les mer

Siste nytt