Finansmarkedene er allerede preget av krig, høy statsgjeld og handelskonflikter. Nå skaper økende tvil om avkastningen på enorme KI-investeringer ny uro blant investorer, ifølge Reuters.
Kortversjonen
- Investorer uroer seg for om de massive KI-investeringer vil gi rask nok avkastning til å forsvare kostnadene.
- Teknologisektoren opplevde markante fall i oktober da markedet satte søkelys på manglende lønnsomhet i gigantiske datasenterprosjekter.
- Økonomer advarer om at kombinasjonen av høy inflasjon, kostbar energi og skjør gjeldsfinansiering truer verdensøkonomiens stabilitet.
Teknologiaksjer har bidratt sterkt til børsoppgangen de siste årene, men investorer stiller nå spørsmål ved om inntektene kan vokse raskt nok til å forsvare de store investeringene. Samtidig har inflasjon, høye renter og dyrere energi gjort verdensøkonomien mer sårbar, skriver Reuters.
De største amerikanske teknologiselskapene ventes å investere 1.200 milliarder dollar i KI-utbygging neste år, anslår Danske Bank. Det kommer i tillegg til anslagsvis 900 milliarder dollar i år. Teknologi- og KI-aksjer utgjør nå over 40 prosent av S&P 500-indeksen.
Teknologiaksjer falt
Uroen ble tydelig i oktober, da investorer solgte KI-aksjer og søkte tilflukt i obligasjoner. Over 2.000 milliarder dollar i markedsverdi forsvant fra den teknologitunge Nasdaq 100-indeksen i løpet av måneden, etter at resultatene fra de største teknologiselskapene skjerpet søkelyset på lønnsomheten i investeringene.
Kostnaden ved å forsikre obligasjoner utstedt av enkelte teknologiselskaper steg, og noen planlagte datasenterprosjekter slet med å skaffe finansiering, skriver Reuters. Teknologiaksjer falt både i USA, Sør-Korea og Kina.
– Stigende renter ser gang på gang ut til å finne og avdekke de mest sårbare, sa Jim O’Neill, tidligere sjeføkonom i Goldman Sachs og tidligere britisk statsråd i finansdepartementet.
– Land og selskaper som er for eksponert, rammes hardest.
Les også: Rykter om en fransk euro-exit 🔒
O’Neill mener risikoen knyttet til den gjeldsfinansierte KI-satsingen vil øke dersom inflasjonen ikke avtar. Inflasjonen i USA har ligget over sentralbankens mål i mer enn fem år, mens inflasjonen i eurosonen er 3,8 prosent, mot et mål på 2 prosent.
Lite rom for nye kriser
Andre deler av verdensøkonomien viste tegn til press allerede før KI-uroen. I Frankrike steg obligasjonsrentene til nivåer sist sett under eurokrisen i 2012. I Japan, som er avhengig av energiimport, har obligasjonsrentene nylig nådd høyeste nivå på 30 år.
– Det er noen tegn til at ting er i ferd med å ryke, sa Mike Riddell, porteføljeforvalter i Fidelity International. Han viste blant annet til Frankrike og Australia, der boligmarkedet er inne i den kraftigste nedgangen på flere tiår.
Iran-krigen har ifølge Reuters forstyrret oljeforsyningen og løftet oljeprisen til 105 dollar fatet, nesten 75 prosent høyere enn ved årsskiftet. Høyere energipriser har bidratt til inflasjon og press på valutaene i flere framvoksende økonomier, blant annet Indonesia og Filippinene, der sentralbankene har hevet rentene.
Den tidligere amerikanske økonomen Paul Krugman har pekt på vedvarende høy inflasjon, stigende statsobligasjonsrenter og sprekker i KI-boomen som alvorlige risikofaktorer for USA. Tina Fordham i Fordham Global Foresight advarer samtidig om at gjeldstyngede regjeringer har mindre handlingsrom dersom en ny krise oppstår.
– Tidevannet er KI, sa Fordham, med henvisning til Warren Buffetts kjente bilde av at det først er når tidevannet trekker seg tilbake, at man ser hvem som har badet uten klær.
Den store depresjonen ble forlenget av offentlig inngripen 🔒
