Frankrikes regjering vil stille med milliarder til skoler og universiteter under landsomfattende protester. Samtidig presses landet av høy offentlig gjeld, økende renteutgifter og politisk uro.
Kortversjonen
- Den franske regjeringen lover milliarder til utdanningssektoren for å dempe uroen, til tross for at statsgjelden har nådd 120 prosent av BNP.
- Frankrikes rentepåslag i obligasjonsmarkedet er på det høyeste nivået siden finanskrisen, noe som truer med å utløse en bred økonomisk krise.
- Eksperter advarer om at økende renteutgifter og kostbare politiske løfter presser landets allerede stramme finanser ytterligere.
Regjeringen planlegger å tilby 4 milliarder euro i lavrentelån til oppgradering av skoler innen 2030, og vil i tillegg bevilge 1 milliard euro til universiteter innen 2029. Ifølge DW kommer løftene i en situasjon der staten har begrenset økonomisk handlingsrom, skriver DW.
Frankrikes offentlige gjeld utgjør rundt 120 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP). Til sammenligning er Tysklands gjeldsgrad på om lag 65 prosent av BNP, selv etter landets investeringspakke for infrastruktur og forsvar.
Dyrere lån enn Tyskland
Frankrike betaler nær 1,6 prosentpoeng mer enn Tyskland i rente på tiårige statsobligasjoner. Forskjellen, kjent som rentepåslaget eller «spreden», er nå på sitt høyeste nivå siden finanskrisen.
Friedrich Heinemann, økonom ved Leibniz-senteret for europeisk økonomisk forskning (ZEW) i Mannheim, beskriver forskjellen som en temperaturmåler for obligasjonsmarkedet.
– Denne febermåleren tvinger fram et kursbytte. Hvis forskjellen stiger for mye, kommer Frankrikes finansieringsvilkår under press, og alle i Frankrike som trenger lån, må betale høyere renter. Bankene får da problemer, og krisen eskalerer ytterligere, sier Heinemann til DW.
Han advarer om at utviklingen kan bevege seg i retning av en finanskrise og i ytterste konsekvens et reelt økonomisk sammenbrudd.
Les også: Rykter om en fransk euro-exit 🔒
Frankrike ventes å betale over 79 milliarder euro i renter på den samlede offentlige gjelden i 2026. Beløpet er anslått til over 91 milliarder euro i 2027 og kan nå mellom 125 og 132 milliarder euro innen 2030. Den franske statskassens renteutgifter alene er anslått til 62,6 milliarder euro.
Strid om kostbare løfter
Landry Charrier ved Universitetet i Bonn mener gjelden fortsatt er et abstrakt problem for mange franskmenn. Han viser til tall fra det franske statistikkbyrået INSEE, som ifølge ham viser at 56 prosent av befolkningen mottar mer i offentlige ytelser og tjenester enn de betaler i skatt og trygdeavgifter.
– Flertallet har derfor en konkret interesse av å opprettholde status quo, sier Charrier til DW.
Frankrike har regelmessig brukt mer enn landet har fått inn i skatteinntekter i over et halvt århundre. Sist statsbudsjettet var i balanse, var i 1974.
Både ytre høyre-partiet Nasjonal samling og ytre venstre-partiet Det ukuelige Frankrike fører valgkamp på kostbare løfter. Nasjonal samlings leder Marine Le Pen vil blant annet gjeninnføre pensjonsalderen på 62 år, mens Jean-Luc Mélenchon i Det ukuelige Frankrike har foreslått å «kaste på bålet» statsobligasjoner som holdes av den franske sentralbanken.
Frankrike må dessuten refinansiere store mengder obligasjoner som ble utstedt da rentene var historisk lave, samtidig som landet fortsatt har et betydelig budsjettunderskudd. Det øker presset på en regjering uten parlamentarisk flertall.
