Ethiopias økonomi vokser raskt, men fornyede kamper i nord kan skremme bort investeringer, belaste statsfinansene og øke levekostnadene, advarer analytikere.
Det internasjonale pengefondet (IMF) anslår en realvekst på 9,2 prosent i Etiopias regnskapsår 2025–26. Landbruk, gruvedrift og kraftproduksjon er blant de viktigste drivkreftene, skriver DW.
Men en ny opptrapping av konflikten i nord kan undergrave framgangen, ifølge den London-baserte finansanalytikeren Abdulmenan Mohammed.
– Hvis det blir en større konflikt, vil den nåværende økonomiske veksten ikke være bærekraftig, sa han til DW.
Krigen i Tigray og andre deler av Etiopia mellom 2020 og 2022 førte til store ødeleggelser. Infrastruktur ble rammet, bedrifter mistet produksjonskapasitet, og jordbruksarealer kunne enkelte steder ikke dyrkes.
En skade- og behovsvurdering støttet av Verdensbanken anslo at flere konflikter mellom november 2020 og desember 2021 førte til skader på over 22,6 milliarder dollar. De økonomiske tapene ble beregnet til rundt 6 milliarder dollar.
Press på statsfinansene
Etter fredsavtalen i Pretoria i november 2022 tok økonomien seg opp igjen. IMF oppgir at økonomien vokste med 7,2 prosent i 2022–23 og 8,1 prosent i 2023–24. Høy vekst betyr likevel ikke at landets økonomiske problemer er løst.
Gjenoppbyggingen er fortsatt krevende, inflasjonen legger press på husholdningene, og staten må betjene gjeld. Etiopia misligholdt en rentebetaling på en euroobligasjon sent i 2023.
En ny konflikt kan tvinge myndighetene til å bruke mer på militært personell, utstyr og logistikk, samtidig som skatteinntektene kan falle i berørte områder. Det kan gi mindre rom for infrastruktur, utdanning og sosiale tjenester.
Les også: Kina-Etiopia: Et partnerskap som tåler alt
– En betydelig del av statens ressurser vil bli bundet opp i militære utgifter som ellers kunne vært brukt på infrastruktur, utdanning og sosiale tjenester, sa Mohammed.
En langvarig krig kan dessuten få bedrifter til å utsette investeringer og gjøre internasjonale långivere og givere mer forsiktige, ifølge analysen.
Fare for høyere priser
IMF venter en gjennomsnittlig inflasjon på 11,7 prosent i 2025–26. Prisveksten ventes dermed å avta sammenlignet med tidligere år, men Mohammed mener videre opptrapping trolig vil øke inflasjonspresset.
Mer innenlandsk låneopptak for å finansiere økte utgifter kan også gjøre det vanskeligere for private bedrifter å få kreditt. Samtidig kan militære innkjøp fra utlandet øke etterspørselen etter utenlandsk valuta og presse opp kostnadene på importerte varer, drivstoff og innsatsvarer.
Hvor store virkningene blir, avhenger blant annet av konfliktens omfang og varighet, eksportinntekter, pengepolitikk og utviklingen i internasjonale markeder. En ny inflasjonsbølge er derfor en risiko, ikke en uunngåelig følge.
Landbruket, turismen og hotellnæringen regnes som særlig sårbare. Utrygghet rundt jordbruksområder, forstyrrede transportveier og mangel på innsatsvarer kan svekke matproduksjonen. Lite nedbør og dårlige avlingsutsikter i deler av landet kan forsterke problemet.
Det finnes foreløpig ikke konkrete tegn til at selskaper flytter investeringer fra Etiopia til naboland som Kenya på grunn av kampene. For investorer er også skatteforvaltning, offentlige tjenester og styringen av landet viktige faktorer.
Tjuefem år med afrikansk makt: lederne som har formet århundret
