Pentagon har de siste ukene bedt flere Nato-land, blant dem de baltiske statene, om å tone ned uttalelser om trusselen fra Russland, opplyser fire kilder med kjennskap til saken til Reuters.
Kortversjonen
- Pentagon har bedt flere Nato-land om å dempe sin retorikk om Russland for å unngå å styrke Kreml.
- Amerikanske tjenestemenn mener enkelte europeiske uttalelser om at Russland er presset opp i et hjørne, svekker sikkerheten.
- Bakgrunnen for oppfordringen er en bredere uenighet i Nato om hvordan alliansen bør kommunisere trusler offentlig.
- Initiativet faller sammen med at Pentagon vurderer å redusere det amerikanske styrkenivået i Europa.
Oppfordringen skal ha blitt gitt i bilaterale møter med blant annet Litauen, Latvia og Estland. Det er ikke kjent om andre europeiske regjeringer har fått samme beskjed, skriver Reuters.
En talsperson for Pentagon ville ikke kommentere opplysningene.
– Private samtaler mellom allierte er nettopp det, og derfor kommenterer vi ikke disse påstandene, sa talspersonen.
Ifølge kildene mener amerikanske tjenestemenn at enkelte uttalelser fra europeiske ledere og myndighetspersoner har svekket sikkerheten på kontinentet. Beskjedene skal ikke ha blitt gitt på en konfronterende måte.
Reagerte på omtale av Russland
Blant uttalelsene som skal ha vakt oppmerksomhet i Pentagon, er beskrivelser av Russland som presset og stadig mer desperat fordi framgangen i invasjonen av Ukraina går sakte, opplyser én av kildene.
Pentagons policy-sjef Elbridge Colby var blant dem som formidlet budskapet, ifølge kildene. Reuters har ikke kunnet fastslå hvilke andre amerikanske tjenestemenn som deltok.
Colby skal nylig ha sagt til en baltisk representant at det ikke burde være noen «stikking» rettet mot russerne. Han viste ifølge kilden til europeiske uttalelser om at Russland var «trengt opp i et hjørne som en rotte» som et eksempel på lite hensiktsmessig retorikk.
Det er ikke klart hvilken konkret uttalelse Colby siktet til. Estlands statsminister Kristen Michal omtalte imidlertid Vladimir Putin som en «rotte i et hjørne» i slutten av september. Han sa da at den russiske presidenten tok i bruk sabotasje i Europa fordi Russland hadde kjørt seg stadig mer fast i Ukraina.
Les også: Hvordan nærheten til Russland endret Europas tolkning av kjernefysiske trusler
– Vi hjelper dere. Amerikanerne er der. Bare ikke vær høylytte. Ikke lag bråk, sa en annen europeisk tjenestemann til Reuters, som en beskrivelse av Pentagons budskap.
Uenighet om offentlig kommunikasjon
I et annet nylig møte skal Pentagon ha oppfordret en estisk delegasjon til å være «målt» i kommunikasjonen sin. Kilden som var orientert om møtet, sa ikke at Pentagon hadde pekt på noen bestemt uttalelse.
Saken synliggjør en uenighet i Nato om hvordan alliansen bør omtale et mer offensivt Russland offentlig. Enkelte vestlige tjenestemenn mener sterk vektlegging av trusselen fra Moskva kan spille Kreml i hendene ved å spre frykt og svekke støtten til Ukraina.
Andre mener europeiske regjeringer må være åpne overfor befolkningen om at det trengs ressurser og oppofrelser for å holde Russland på avstand. Vestlige etterretningstjenestemenn har samtidig sagt at Russland har trappet opp en skjult sabotasjevirksomhet i Europa. Russland har avvist at landet står bak en slik kampanje.
Én europeisk tjenestemann sa at Pentagons råd var vanskelig å forstå, ettersom etterretningstjenestene i de baltiske landene de siste månedene konsekvent har tonet ned sannsynligheten for at Russland vil teste Natos gjensidige forsvarsforpliktelser.
Oppfordringen kommer samtidig som Trump-administrasjonen igjen forsøker å få til en forhandlet slutt på den fullskala krigen i Ukraina. Pentagon vurderer også USAs styrkenivå i Europa, en prosess som kan føre til en kraftig reduksjon i den amerikanske militære tilstedeværelsen på kontinentet.
Etterforskningen av Nord Stream-sabotasjen: Strategiske og geoøkonomiske følger 🔒
