Christine Lagarde går av som president i Den europeiske sentralbanken (ECB) 7. februar, ni måneder før perioden hennes etter planen skulle utløpe. Avgangen setter i gang kampen om en av Europas viktigste økonomiske toppjobber mens sentralbanken møter ny inflasjonsuro.
Kortversjonen
- Christine Lagarde trekker seg som president i Den europeiske sentralbanken den 7. februar, ni måneder før tiden.
- Hun opplyser at hun går av tidlig for å kunne uttale seg friere om den politiske utviklingen i Frankrike.
- Flere navn trekkes fram som aktuelle etterfølgere, der Nederland støtter Klaas Knot og Spania peker på Pablo Hernández de Cos.
Lagarde kunngjorde avgangen torsdag, bare timer før ECB holdt styringsrenten uendret på 2,5 prosent. Hun skulle opprinnelig ha sittet til oktober 2027, skriver Financial Times.
Avtroppingen skjer etter årets første møte i ECBs styrende råd. I en uttalelse opplyste sentralbanken at etterfølgeren skal utnevnes av Det europeiske råd.
Lagardes tid som ECB-president har vært preget av koronapandemien, krigen i Europa, et kraftig inflasjonssjokk og handelskonflikt med USA. Tidligere i år sa den 70 år gamle franskkvinnen at hun hadde trodd hun skulle være i Frankfurt i fem, ikke åtte år, da hun tok jobben etter en avtale med Frankrikes president Emmanuel Macron.
Vil kunne uttale seg friere
Lagarde sa torsdag til de øvrige 26 medlemmene av ECBs styrende råd at hun ønsket å fratre tidlig for å få «større frihet til å uttrykke sine synspunkter». Hun sa at hun ikke kunne «forbli nøytral» i utviklingen i Frankrike.
I juli sa hun til Les Echos at «en europeisk stemme må bli hørt i den franske presidentdebatten», men understreket at hun ikke selv ville stille som kandidat. Frankrike holder presidentvalg i april.
Les også: Frankrike og Den hellige stol: Et årtusenlangt forhold 🔒
Avgangen kommer samtidig som investorer er mer bekymret for presset på franske statsfinanser. Forrige uke nådde landets langsiktige lånekostnader 5 prosent for første gang siden 2002.
I en video på Instagram beskrev Lagarde det som «et stort privilegium å tjene denne institusjonen». Euroen reagerte lite på nyheten og ble handlet 0,1 prosent lavere mot dollar før ECBs rentebeslutning.
Flere kandidater til jobben
Nederlands regjering støtter tidligere sentralbanksjef Klaas Knot som Lagardes etterfølger. Spania støtter Pablo Hernández de Cos, generaldirektør i Den internasjonale oppgjørsbanken og tidligere sentralbanksjef i Spania.
Holger Schmieding, sjeføkonom i Berenberg, sier at Lagardes avgang «ikke endrer utsiktene for ECBs politikk og måten ECB håndterer fransk risiko på».
Lagarde er den andre presidenten i ECBs 28-årige historie som går av før tiden. Den første, Wim Duisenberg, sluttet etter fem år. ECB-styremedlem Isabel Schnabel går dessuten av ett år før tiden i januar for å tiltre en seniorstilling i Det internasjonale pengefondet, mens sjeføkonom Philip Lanes periode utløper i mai.
Lagarde har vært i samtaler om å bli styreleder i Verdens økonomiske forum (WEF), ifølge to personer med direkte kjennskap til saken. WEFs styre skal stemme over ledelsen senere denne måneden, og Lagarde er hovedkandidaten, opplyser personene. WEF ønsker ikke å kommentere saken.
