Egypt trenger amerikansk støtte, handel med Kina og stabile energiforsyninger. Å forene disse hensynene setter landets diplomatiske balansegang på en stadig hardere prøve.
Kortversjonen
- USA har innført sanksjoner mot Banque Misrs filial i Emiratene fordi banken skal ha formidlet milliarder til iransk tilknyttede selskaper.
- Avsløringer viser at Egypt har kjøpt iransk olje for å møte energibehov og dempe prisveksten etter bortfallet av saudiske leveranser.
- For å omgå sanksjoner og SWIFT skal banken ha brukt det kinesiske CIPS-nettverket, noe som har provosert amerikanske myndigheter sterkt.
- Egypt forsøker å balansere avhengigheten av USA og Golfstatene med tettere handelsbånd til Kina og energisamarbeid i regionen.
- Den amerikanske sanksjonen synliggjør grensene for Egypts diplomatiske strategi og landets sårbare posisjon i en spent region.
Sanksjon mot Egypts nest største statlige bank
Siden operasjonen «Economic outcast» ble lansert med mål om «fullstendig isolasjon av det iranske regimet», har flere banker blitt rammet av amerikanske sanksjoner. Det første tiltaket ble kunngjort 28. august 2026 og rettet seg mot virksomheten i De forente arabiske emirater til Banque Misr, Egypts nest største statlige bank. FinCEN anklager banken for å ha formidlet 1,8 milliarder dollar gjennom kontoer opprettet av rundt hundre selskaper med mulige forbindelser til det iranske regimet.
Tiltaket er et tilbakeslag for både egyptiske og emiratiske myndigheter, men gjelder bare Banque Misrs filialer i Emiratene. FinCEN foreslo et «særtiltak på grunn av betydelig risiko for hvitvasking» med hjemmel i paragraf 311 i Patriot Act. Tiltaket ville ha fratatt banken tilgangen til korrespondentbanktjenester i USA fra 1. oktober 2026. USA går likevel ikke like langt som ved å føre en bank opp på OFACs sanksjonsliste, slik landet blant annet har gjort med Golden Global Bank i Tyrkia og VTB Bank i Russland.
Uten forbindelser til korrespondentkontoer i USA risikerte Banque Misr å bli avskåret fra resten av verdens banksystem. Banken hadde derfor knapt noe annet valg enn å stenge filialene i Emiratene. Det var liten tvil om at granskningene Egypt og De forente arabiske emirater hadde satt i gang, ikke ville være tilstrekkelige til å avverge sanksjonen. USAs finansminister Scott Bessent uttalte 15. september i komiteen for finansielle tjenester i Representantenes hus: «Vi har innført sanksjoner mot en egyptisk banks filial i Dubai, og denne banken kommer til å stenge.» Allerede før sanksjonen trådte i kraft, kunngjorde Banque Misr derfor, sammen med National Bank of Egypt (NBE, landets største statlige bank), at de hadde innledet den nødvendige prosessen overfor Emiratenes sentralbank for at NBE skulle kunne kjøpe Banque Misrs filialer i landet.
Les også: Emiratene: mikrostaten som ble en global makroaktør 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
