Finland, Polen, de baltiske landene og Sverige styrker sivilforsvaret med tilfluktsrom, forsyningslagre og evakueringsplaner. Arbeidet har fått fart etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022.
Kortversjonen
- Flere europeiske naboland styrker sivilforsvaret kraftig med tilfluktsrom, evakueringsplaner og forsyningslagre etter Russlands invasjon av Ukraina.
- Finland, Sverige og Polen har bygget ut omfattende tilfluktsrom og oppdatert informasjonsbrosjyrer for å gjøre innbyggerne beredt på krise.
- Landene oppgraderer forsyningssikkerheten med utvidede kornlagre, nødbutikker og store evakueringsøvelser på tvers av landegrensene.
Landene ved Russlands og Belarus’ grenser har de siste årene rustet opp både militært og sivilt. Målet er at samfunnet skal fungere også ved et angrep, med færrest mulig tap, skriver Le Monde.
Finland, Polen, Estland, Latvia og Litauen deler til sammen over 3500 kilometer landgrense med Russland og Belarus. Også Sverige, der Gotland har en strategisk beliggenhet i Østersjøen, har styrket beredskapen.
Tester tilfluktsrom
Finland gjennomførte i september sprengningstester nær tilfluktsrom ved Rovaniemi, rundt 100 kilometer fra grensen til Russland. Det var første gang siden 1992 at landet testet sikkerheten ved tilfluktsrom på denne måten. Åtte ukrainske eksperter kom fra Kyiv for å følge testen.
Polen vedtok i 2025 en lov om sivilforsvar som har satt fart på oppgraderingen av eldre tilfluktsrom og byggingen av nye. Landet har nå 86.000 tilfluktsrom med kapasitet til nær 25 millioner av Polens 38 millioner innbyggere.
Sverige har 64.000 tilfluktsrom med plass til sju millioner av ti millioner innbyggere. Finland har 50.500 rom med kapasitet til 4,8 millioner mennesker, og kunngjorde i september en investering på 400 millioner euro i underjordiske sykehus fram mot 2030.
Les også: Det nye (nordiske) store spillet 🔒
Forbereder innbyggerne
Myndighetene har opprettet varslingssystemer, nettsteder og apper som skal varsle befolkningen og vise vei til nærmeste tilfluktsrom. I Finland, Sverige og Polen er det også sendt ut brosjyrer med råd om hva innbyggerne skal gjøre i en nødssituasjon.
Da Sverige i 2024 sendte ut en ny utgave av brosjyren «Hvis krisen eller krigen kommer», ble innbyggerne rådet til å kunne klare seg uten hjelp i en uke. Brosjyren slår fast at et væpnet angrep mot Sverige ikke kan utelukkes.
– Den viktigste lærdommen vi har trukket, er at selve samfunnet kan bli en slagmark, sa Mikael Frisell, generaldirektør for Sveriges myndighet for sivilt forsvar og beredskap.
Planlegger evakuering og forsyninger
Finland har økt kornlagrene fra seks til ni måneders forbruk siden 2022. Landet vil også etablere et nettverk av 300 nødbutikker med reservestrøm. Polen har innført tiltak for å sikre forsyningen av blant annet vann, mat, drivstoff og helseutstyr.
I Estland, Latvia og Litauen står evakuering sentralt. Litauen gjennomførte i oktober 2025 en øvelse der innbyggere fra 30 kommuner skulle evakueres både innenlands og til blant annet Polen, Tyskland og Sverige. Polen og Litauen bygger dessuten et mottakssenter nær grensen som skal kunne ta imot opptil én million baltiske flyktninger ved et angrep.
– Krig er en faktor som må tas med i betraktningen i all vår virksomhet, dag etter dag, sa Frisell.
