Brasilianerne avgjør søndag om president Luiz Inácio Lula da Silva får en ny periode, eller om senatoren Flávio Bolsonaro overtar. Valget kan få stor betydning for landets forhold til USA.
Kortversjonen
- Sittende president Lula da Silva kjemper mot senatoren Flávio Bolsonaro i en svært jevn og polariserende andre valgomgang i Brasil.
- Valget kan endre landets geopolitiske kurs, der en seier for Bolsonaro vil gi Washington en ny ideologisk alliert i Latin-Amerika.
- Kandidatene representerer vidt forskjellige veivalg, der Bolsonaro lover kutt og Trump-samarbeid, mens Lula fremhever velferd og miljøvern.
Lula, den 80 år gamle venstreorienterte politikeren, søker sin fjerde ikke-sammenhengende periode som president. Han ligger så vidt bak Bolsonaro i de fleste målingene, ofte innenfor feilmarginen, etter å ha tapt første valgomgang tidligere i måneden, skriver Financial Times.
Flávio Bolsonaro, 45 år, er senator og har lovet et tettere samarbeid med Donald Trump. Han har også sagt at han vil få løslatt sin far, tidligere president Jair Bolsonaro, som soner en lang fengselsstraff for å ha planlagt et kupp.
Andre valgomgang er i praksis en omkamp etter presidentvalget for fire år siden, da Jair Bolsonaro tapte mot Lula i det jevneste presidentvalget i Brasils historie. Den tidligere presidenten ble i fjor funnet skyldig i å ha konspirert for å bli sittende ulovlig ved makten etter nederlaget.
Brasil har fått en viktig rolle i Washingtons ambisjoner i Latin-Amerika, etter flere høyreorienterte valgseirer i regionen. Bruna Santos, Brasil-direktør ved tankesmien Inter-American Dialogue, mener en seier til Flávio Bolsonaro vil være en politisk seier for Trump-administrasjonen. USA har siden i fjor rettet tollsatser og andre straffetiltak mot Brasília, ifølge Santos.
Les også: Pågripelsen av Nicolás Maduro er et stort vendepunkt for Latin-Amerika
– Det hvite hus vil få enda en ideologisk partner i regionen. Lula står for kontinuitet og gjenoppbygging, mens Flávio står for et brudd med systemet, sier hun.
Lula var metallarbeider og fagforeningsleder under Brasils militærdiktatur før han tidligere var president fra 2003 til 2010. I denne perioden falt fattigdommen kraftig. Han ble senere fengslet på korrupsjonsanklager, men dommene ble senere opphevet.
Til tross for relativt lav arbeidsledighet og solid økonomisk vekst under Lula er mange velgere misfornøyde med levekostnader og kriminalitet. Bolsonaro har lovet å kutte offentlige utgifter for å få ned rentene og føre en hardere linje mot gjenger.
I første valgomgang fikk Bolsonaro 47 prosent av stemmene, mot Lulas 45 prosent. Resultatet utløste oppgang i finansmarkedene, på forventninger om en mer næringsvennlig regjering. Investorer er bekymret for Brasils store budsjettunderskudd og offentlige låneopptak.
Bolsonaros forsprang har imidlertid krympet i flere nyere målinger. Lula har blant annet lovet gjeldslette, gratis kollektivtransport i helgene og økonomisk støtte til fattigere studenter. Hans støttespillere advarer mot at velferdsordninger og offentlige tjenester kan bli svekket under Bolsonaro, som på sin side sier at han vil beskytte sosiale programmer.
Offisielle tall viste i forrige uke at avskogingen i Amazonas hadde falt til sitt laveste nivå siden målingene startet i 1988. Miljøforkjempere advarer om at utviklingen kan snu dersom Bolsonaro vinner, og peker på den kraftige økningen i avskoging under farens presidentskap.
Imperiet slår til – forløperne til operasjonen i Venezuela 🔐
