Valget i Bosnia-Hercegovina 4. oktober ga ny framgang til de etnonasjonalistiske partiene, mens de fleretniske alternativene gikk tilbake etter fire år med politiske kriser og fastlåste forhandlinger.
Kortversjonen
- De etnonasjonalistiske partiene styrket sin posisjon i Bosnia-Hercegovina, mens de fleretniske alternativene gikk tilbake i valget.
- Trojka-koalisjonens regjeringssamarbeid brøt sammen etter dyp politisk lammelse og institusjonelle kriser knyttet til Milorad Dodik.
- Landet risikerer å miste millioner i EU-midler dersom nødvendige reformer i vekstplanen ikke startes innen årets utgang.
Velgerne kunne velge mellom 75 partier, 29 koalisjoner og fire uavhengige kandidater ved valget på statlig, entitets- og kantonalt nivå. Likevel var det nok en gang de etnonasjonalistiske partiene som dominerte det politiske landskapet, mens fleretniske partier ikke klarte å etablere seg som et reelt alternativ, skriver OBCT.
Resultatet tyder på at mulighetsrommet som åpnet seg etter valget i 2022, er blitt betydelig mindre. De fire årene mellom valgene var preget av Trojka-koalisjonens regjeringsforsøk, institusjonskrisen utløst av Milorad Dodik og en svekket internasjonal tilstedeværelse.
Den sosialdemokratiske Denis Bećirović beholdt den bosnjakiske plassen i det tredelte presidentskapet med 38,11 prosent. Han slo for andre gang Bakir Izetbegović, leder for Partiet for demokratisk handling (SDA), men fikk mer enn 110.000 færre stemmer enn i 2022.
En viktig faktor var framgangen til Semir Efendić, ordfører i Novi Grad Sarajevo og leder for Partiet for Bosnia-Hercegovina (SBiH). Det sentrumskonservative partiet fikk 25,75 prosent. På den kroatiske plassen vant Darijana Filipović fra Den kroatiske demokratiske unionen i Bosnia-Hercegovina (HDZ BiH) med 46,55 prosent, mens Željka Cvijanović fra Alliansen av uavhengige sosialdemokrater (SNSD) ble gjenvalgt til den serbiske plassen med 55,37 prosent.
SNSD vant også presidentvalget i Republika Srpska gjennom Savo Minić, som fikk 52,34 prosent. SDA ble på nytt det største partiet både på statlig nivå og i Føderasjonen Bosnia-Hercegovina, men har ikke alene nok mandater til å danne regjering.
Les også: Fra tribunene til skyttergravene: Når ultras blir soldater 🔒
Den tidligere regjeringskoalisjonen Trojka – som besto av Sosialdemokratene (SDP), Narod i Pravda og Naša stranka – skulle sammen med HDZ BiH og SNSD føre landet nærmere EU. I mars 2024 ga Det europeiske råd grønt lys for å åpne medlemskapsforhandlinger.
Samarbeidet brøt imidlertid sammen etter institusjonskrisen Dodik utløste i 2023, i opposisjon til Kontoret for den høye representanten og landets forfatningsdomstol. Bruddet med SNSD i januar 2025 ble etterfulgt av dyp politisk lammelse. Trojka ble dessuten svekket av interne konflikter, særlig om styringen av Sarajevo-kantonen. SDP holdt seg bedre enn de to andre Trojka-partiene, mens Narod i Pravda og Naša stranka gikk klart tilbake.
Valgdeltakelsen var på 42,5 prosent, den laveste som er registrert. Ifølge artikkelen kan det være et uttrykk for politisk desillusjon, men også henge sammen med innføringen av teknologi for å hindre juks med stemmesedler. Lav deltakelse kan ha styrket partier med en stabil velgerbase.
Situasjonen kompliseres av at den høye representanten Christian Schmidt gikk av i mai 2026. De internasjonale aktørene har ikke blitt enige verken om en etterfølger eller om hvilken rolle embetet skal ha framover.
Et nytt statlig styre ventes neppe før i 2027. Innen 31. desember må Bosnia-Hercegovina samtidig starte de første reformene i EUs vekstplan, ellers kan landet miste ytterligere 374 millioner euro, etter at 108 millioner euro gikk tapt i 2025.
