Etter demonstrasjonene 17. oktober vurderer flere franskmenn om de vil gå ut i gatene igjen. Noen er skremt av vold og tåregass, mens andre sier frykten ikke kan få stanse protestene.
Kortversjonen
- Franske demonstranter deler seg i synet på nye protestaksjoner etter at nesten 600.000 mennesker deltok i forrige runde.
- Mange reagerer sterkt på både omfattende hærverk og det de opplever som overdreven maktbruk fra politiet.
- Flere sentrale deltakere og organisasjoner velger å avstå fra kommende markeringer av frykt for vold og uro.
- Andre insisterer på å fortsette kampen mot myndighetene til tross for at demonstrasjoner har blitt en stor risiko.
Rundt 550.000 mennesker deltok i protestene 17. oktober, ifølge innenriksdepartementet. Til lørdagens nye mobilisering har blant andre studentorganisasjonene UNEF, Union Etudiante og FAGE, fagforbundet CGT og grupper som kaller seg de gule vestene, oppfordret folk til å demonstrere, skriver Lemonde.
Le Monde har snakket med demonstranter som reagerer både på plyndring og skader på butikker og offentlige bygninger, og på det de beskriver som omfattende bruk av tåregass mot fredelige demonstrasjoner. Noen vil delta igjen 24. oktober, mens andre venter til en tverrfaglig streike- og demonstrasjonsdag 5. november.
Volden overskygget protesten
Joël, 37, som driver en ostebutikk i Creuse i sentral-Frankrike, dro til Limoges for å slutte seg til kolleger med traktorer, tilhengere og lydanlegg. Han håpet på en demonstrasjon med mennesker fra ulike samfunnslag og «glad indignasjon». I stedet så han personer forsøke å ta seg inn på motorveien, mens biler og rådhuset i Limoges ble satt i brann.
– Vi ba dem stoppe, fordi det diskrediterte protesten. De ville ikke høre på noe, sier Joël, som mener volden og bildene av den har «stjålet» kravene hans. Han vil ikke delta på lørdag, men planlegger å være med 5. november.
Læreren Emmanuelle, 44, og medlem av CGT, beskriver demonstrasjonen i Grenoble som traumatisk. Hun sier politiet hindret demonstrantene i å komme til oppmøtestedet og avfyrte en rekke tåregassgranater. Ifølge henne var det familier og eldre til stede, men ingen hun oppfattet som opprørere.
Les også: Frankrikes «vredesdag» del 1: når speilet knuses i gatene
– Jeg har deltatt i hundrevis av demonstrasjoner siden jeg var ung. Jeg har aldri sett noe lignende, sier Emmanuelle. Hun er bekymret for at folk nå er for redde til å fortsette, men vil selv demonstrere både lørdag og 5. november.
Frykter politiets respons
Den pensjonerte sykepleieren Martine sier hun føler seg utrygg etter å ha hørt at soldater, pansrede kjøretøy og eliteenheter fra politiet og gendarmeriet skal settes inn. Hun omtaler president Emmanuel Macrons tale og tiltakene etter demonstrasjonene, blant annet portforbud, som en «undertrykkende respons».
Martine vil ikke delta lørdag. Solenn Guérin, som arbeider med barnepass, og ektemannen hennes, som er budbilsjåfør, har derimot bestemt seg for å dra tilbake til en familievennlig demonstrasjon i Guingamp. De sier de vil overvinne frykten for det de omtaler som politiets undertrykking, ikke frykten for vandalene.
I Besançon vil ambulansearbeideren Rafik demonstrere igjen sammen med venner. Han sier de vil vise at unge fra arbeiderstrøk, som er i arbeid og del av samfunnet, også har en plass i bevegelsen. Han tar avstand fra vold som rammer småbutikkeiere, men er fortsatt sint etter presidentens tale.
– Så lenge de som sitter med makten ikke svarer, kan vi ikke stoppe, sier litteraturstudenten Gaïa i Nîmes. Hun beklager at ødeleggelser kan skade saken, men mener slagord ikke lenger er nok: – Å demonstrere er ikke lenger en rettighet, men en risiko vi må ta.
Når staten slutter å lytte: åtte svakheter i statsstyringen bak Frankrikes oktoberopprør
