Republikanerne hadde håpet å bruke perioden etter mellomvalget til å få vedtatt en rekke saker som har blitt utsatt. Nå tviler flere i partiet på om det er mulig før en ny Kongress trer sammen.
Kongressmedlemmene vender tilbake til Washington 9. november med bare 24 lovgivningsdager igjen av året. De står overfor både saker som må vedtas, interne lederkamper og usikkerhet om hvem som kontrollerer Kongressen etter valget, skriver Politico.
Representanten Austin Scott fra Georgia peker på at oppmøtet kan bli et problem etter valget.
– Spørsmålet blir: Hvem møter på jobb etter valget? Oppmøte er et problem akkurat nå, sier Scott.
Blant sakene som haster, er en forlengelse av statsfinansieringen etter 11. desember og den årlige forsvarspolitiske loven. Kongressen må også ta stilling til fornyelse av programmer innen landbruk, transport og overvåking.
Alle sakene rommer imidlertid potensielle konfliktlinjer mellom partiene. Det samme gjelder tverrpolitiske forslag om raskere behandling av energitillatelser og endringer i universitetsidretten.
Flere republikanere frykter at slike saker blir liggende dersom demokratene vinner kontroll over ett av kamrene. Senator Thom Tillis fra North Carolina, som forlater Kongressen ved årsskiftet, stiller spørsmål ved hvorfor demokratene da skulle bidra til et gjennombrudd i sluttspurten.
– Hvis demokratene vinner Representantenes hus, hvorfor skulle de gjøre det? sier Tillis.
Representanten Dan Newhouse fra Washington, som også slutter ved årsskiftet, mener demokratene i så fall vil ønske å sette et tydeligere preg på lovforslagene før de vedtas. Demokratenes minoritetsleder i Senatet, Chuck Schumer, har også sagt at sluttspurten vil bli «ganske annerledes» dersom partiet vinner Senatet.
Les også: Trump, mannen som ville være konge 🔒
Republikanerne vurderer dessuten egne, partipolitiske prioriteringer, blant annet flere hundre millioner dollar i ny forsvarsfinansiering og strengere valgregler. Partiledelsen holder muligheten åpen for å fremme nok et lovforslag gjennom budsjettprosessen der et enkelt flertall kan være nok, men det er ingen tegn til at de har stemmene som trengs.
Senatets republikanske leder John Thune har sagt at de matematiske realitetene gjør et slikt forslag vanskelig også etter valget. Det svekker samtidig utsiktene til å heve gjeldstaket ut president Donald Trumps periode.
– Jeg liker ikke den ideen, sier senator Cynthia Lummis fra Wyoming, som slutter i Senatet ved årsskiftet.
Også statsfinansieringen kan bli krevende. Demokratene reagerer på Trump-administrasjonens beslutning om å stanse om lag 1 milliard dollar i midler som Kongressen allerede har vedtatt. Det kan komplisere forhandlingene før fristen i desember.
Representanten Mike Simpson fra Idaho, en erfaren republikansk bevilgningspolitiker, tror ikke de årlige bevilgningslovene blir klare innen 11. desember. Han venter i stedet nok en kortvarig forlengelse.
Representantenes hus kan dessuten bli preget av en avstemning om riksrett mot forsvarsminister Pete Hegseth, fremmet av den avtroppende republikanske representanten Thomas Massie. Dersom demokratene vinner Huset, kan det også utløse en uoversiktlig lederstrid blant republikanerne.
Senator John Kennedy fra Louisiana mener mye til slutt kan avhenge av stemningen etter valget.
– Du har ingen anelse om hva stemningen kommer til å være, sier han.
