Greske myndigheter vil lede vann fra to elver i Evritania til Athen-regionen, som kan stå overfor alvorlig vannmangel. Planen møter motstand fra lokale myndigheter, innbyggere og miljøorganisasjoner.
Kortversjonen
- Greske myndigheter vil lede vann fra Evritania til Attika for å avverge akutt vannmangel i hovedstadsregionen.
- Det omstridte Evrytos-prosjektet har en prislapp på over en halv milliard euro og planlegges ferdigstilt i 2029.
- Lokale myndigheter og miljøorganisasjoner krever stans fordi de frykter alvorlige miljøskader og feilprioritering av ressurser.
Mot slutten av 2025 varslet den greske regjeringen flere ganger at Attika, regionen rundt Athen, kan rammes av alvorlig vannmangel etter flere år med vedvarende tørke. Omtrent halvparten av Hellas’ befolkning bor i regionen, og de eksisterende vannmagasinene skal ikke lenger være tilstrekkelige, ifølge myndighetene, skriver OBCT.
Regjeringen arbeider derfor med «Evrytos», et omfattende prosjekt for å føre vann fra elvene Karpenisiotis og Krikeliotis i den fjellrike Evritania-regionen i sentrale Hellas til eksisterende magasiner i Athen-området. Myndighetene har omtalt planen som en sentral del av strategien for å sikre vannforsyningen i Attika de neste 30 årene.
Vil føre vann til Athen
Miljø- og energiminister Stavros Papastavrou kalte i oktober 2025 Evrytos for «det store prosjektet for vår generasjon». Prosjektet er anslått å koste 535 millioner euro og skal etter planen være ferdig innen midten av 2029.
Myndighetene har opplyst at omleggingen kan tilføre rundt 200 millioner kubikkmeter vann årlig til magasinene ved Athen. Men prosjektet er nå stanset, ifølge Giorgos Tsiantis, leder for en lokal forening som motsetter seg elveomleggingen.
Karpenisi kommune, en av de største i Evritania, vedtok enstemmig å si nei til planen. I juli 2026 ba kommunestyret om at en lovbestemmelse som åpner for prosjektet, blir opphevet. Også regionrådet i Sentral-Hellas ba samme måned om at planene skrinlegges.
Les også: Ukrainas desentraliserte energiløsning
Motstanderne mener prosjektet er nok et eksempel på at ressurser flyttes fra en tynt befolket landsdel til hovedstaden. De etterlyser en grundig sammenligning med andre løsninger og peker på at det på tidspunktet for den offentlige høringen ikke var lagt fram en fullstendig gjennomførbarhetsstudie, hydrologiske undersøkelser eller kost-nytte-analyser.
Frykter konsekvenser for elvene
Karpenisiotis og Krikeliotis er sideelver til Aspropotamos og inngår i et større elvesystem som til slutt renner ut i Kremasta-sjøen. Lokale myndigheter frykter derfor at inngrepene kan få følger langt utover selve uttakspunktene.
– Elvene er en kilde til liv, naturarv og en integrert del av historien og identiteten til området vårt, uttalte kommunestyret i Karpenisi i november 2025.
Kommunen viser til elvenes betydning for økosystemene, husdyrholdet og bærekraftig turisme. Tsiantis mener vannet bidrar til et lokalt mikroklima med rikt plante- og dyreliv, blant annet villsvin, hjort, oter og stedegne ørretarter. Han frykter også skade på rafting- og kajakkturisme.
Verdens naturfond WWF mener prosjektet vil bli svært kostbart for innbyggere og bønder. Organisasjonen peker på at store elveomlegginger strider mot EUs nyere landbrukspolitikk, som blant annet vektlegger mindre vannkrevende dyrking og redusert irrigert areal.
Motstanden er også knyttet til andre utbygginger sør for Athen, blant annet den nye byen Ellinikon og datasentre, som ifølge kritikerne krever store mengder vann og energi.
