USA har ført Den internasjonale straffedomstolen opp på sin sanksjonsliste og krever blant annet at arrestordrene mot Benjamin Netanyahu og Yoav Gallant trekkes tilbake.
Kortversjonen
- USA har plassert ICC på sanksjonslisten og krever at arrestordrene mot israelske ledere blir trukket tilbake.
- Washington krever også stans i etterforskningen av amerikanske og allierte soldater, samt endringer i domstolens vedtekter.
- Sanksjonene kan lamme ICCs drift, og flere medlemsland ber nå om dialog med USA for å beskytte domstolen.
Sanksjonene ble kunngjort av USAs utenriksminister Marco Rubio fredag, men skal først tre i kraft 9. april 2027 dersom domstolen ikke imøtekommer kravene fra Washington, skriver Lemonde.
USA krever at arrestordrene for forbrytelser mot menneskeheten mot Israels statsminister Netanyahu og tidligere forsvarsminister Gallant, utstedt 21. november 2024, annulleres.
Washington krever også at ICC avslutter etterforskningen av handlinger begått av amerikanske soldater i Afghanistan og av CIA i hemmelige fengsler i Litauen, Polen og Romania. I tillegg vil USA at domstolens vedtekter endres, slik at statsborgere fra land som ikke har sluttet seg til ICC-traktaten, ikke kan straffeforfølges.
Blant landene som ikke er tilsluttet ICC, er USA, Israel, Russland, Iran og Qatar.
– Vi vil forby finansielle transaksjoner med denne useriøse domstolen, kutte av ressursene og lamme dens evne til å operere mot oss, sa Rubio, ifølge Le Monde.
Han oppfordret samtidig USAs allierte som er medlemmer av ICC, til å «tøyle» domstolen. Dersom det ikke skjer, vil USA fortsette kampanjen for å «demontere ICC, murstein for murstein», sa Rubio.
– Enten vil ICC avslutte sine trusler, eller så vil vi avslutte ICC, sa han.
ICC svarte at den amerikanske beslutningen er «et forsøk på å hindre rettens gang». Domstolen anklaget USA for å intimidere dem som arbeider for eller samarbeider med den, og ba medlemslandene om støtte.
Les også: USAs Afghanistan-traume og neokonservatismen fall 🔒
– Domstolen kan ikke stå alene. Dens skjebne hviler nå også i hendene på statene som opprettet den, het det i uttalelsen.
Dersom sanksjonene blir aktivert, kan de få store følger for driften av domstolen. Uten tilgang til banktjenester kan ICC få problemer med å betale lønn til rundt 1000 ansatte, leverandører og medlemsstatenes årlige bidrag til budsjettet, ifølge Le Monde.
Domstolen har allerede forsøkt å redusere sårbarheten, blant annet ved å utbetale lønn flere måneder på forskudd og bytte ut deler av Microsoft-systemene sine med den tyske løsningen OpenDesk.
Frankrike, Nederland, Storbritannia, Tyskland, Italia, Canada, Japan og Danmark ba fredag om dialog med Washington i en felles uttalelse. Landene inviterte også stater som USA og Israel til Haag i desember, når ICCs 125 medlemsland samles til sitt årlige møte.
Nederlands utenriksminister Tom Berendsen sa at landet, som huser domstolen, vil gjøre alt det kan for at ICC skal kunne fungere effektivt. Samtidig frykter domstolen og dens støttespillere at selskaper avslutter samarbeidet allerede før sanksjonene eventuelt trer i kraft. Forsikringsselskapet AXA har ifølge Le Monde allerede avsluttet en helseforsikringsavtale med ICC.
Netanyahu ønsket den amerikanske beslutningen velkommen. Han omtalte ICC som «et politisk organ som utgjør en dødelig trussel mot lovlydige demokratier verden over og selve ideen om nasjonal suverenitet».
Fra Gaza til Iran: Omformingen av Midtøstens geopolitikk siden 7. oktober forklart med fem kart 🔒
