Aktivisten og politikeren Mavlyan Askarbekov er dømt til to års fengsel i Kirgisistan etter Facebook-innlegg om den økende kinesiske tilstedeværelsen i landet. Påtalemyndigheten mener innleggene oppfordret til etnisk splid, noe forsvareren avviser.
Kortversjonen
- Den kirgisiske aktivisten Mavlyan Askarbekov er dømt til to års fengsel for Facebook-innlegg som kritiserte økende kinesisk tilstedeværelse.
- Påtalemyndigheten hevdet innleggene oppfordret til etnisk splid, mens forsvarere og eksperter kaller dommen et politisk motivert grep.
- Kirgisistan har stor økonomisk gjeld til Kina, og landet utstedte titusenvis av arbeidsvisum til kinesiske statsborgere.
Lenin-distriktsdomstolen i Bisjkek fant Askarbekov skyldig i forhold knyttet til loven mot oppfordring til rasemessig, etnisk, nasjonalt, religiøst eller regionalt hat. Han har kalt dommen «absurd», skriver RFE/RL.
Askarbekov ble pågrepet i juni etter å ha kritisert den voksende tilstedeværelsen av kinesiske statsborgere i Kirgisistan, blant annet deres rolle i små og mellomstore bedrifter. Han hevdet at lokale næringsdrivende ble fortrengt og oppfordret statsministeren til en offentlig debatt om saken.
Avviser at innleggene oppfordret til hat
Påtalemyndigheten har sagt at Askarbekovs Facebook-innlegg inneholdt tydelige oppfordringer til å skape splid mellom etniske grupper. Advokaten og menneskerettighetsforkjemperen Klara Sooronkulova mener imidlertid at kritikk ikke i seg selv er oppfordring til hat.
– Når oppstår oppfordring til hat? Når noen skriver noe mot en bestemt etnisk gruppe og ber om en form for handling mot dem. Å uttrykke kritikk alene er ikke oppfordring til hat, sa Sooronkulova til RFE/RL.
Hun sa at ingen av innleggene oppfordret til handling mot kinesere. – Folk overalt sier: «Det er for mange kinesere.» Skal de fengsle alle for det? sa hun.
Kinesiske arbeidere og selskaper har fått en stadig mer synlig rolle i Kirgisistan. I første halvår av 2026 utstedte landet om lag 61.000 arbeidsvisum, ifølge utenriksdepartementets konsulære avdeling. Omtrent 60 prosent av visumene gikk til kinesiske statsborgere.
Les også: Sentral-Asia: fra sovjetisk bakgård til geostrategisk knutepunkt 🔒
Kritikk av ekspertvurderinger
Kirgisistanske myndigheter har forsvart kinesisk medvirkning som nødvendig for landets utvikling. Samtidig bruker staten det den kaller «rettsmedisinsk språklig undersøkelse» for å vurdere om innlegg i sosiale medier bryter loven.
Joomart Karabaev, tidligere forsker ved Kirgisistans nasjonale vitenskapsakademi, mener ordningen er blitt brukt som et politisk verktøy. Karabaev ble selv arrestert og fikk en betinget dom på tre år etter at han offentliggjorde det han sa var statlige sikkerhetsstyrkers påvirkning av ekspertenes konklusjoner.
– De har begynt å spille rollen som en domstol og blitt en institusjon som i praksis stadfester skyld som etterforskningen og påtalemyndigheten allerede har fastslått, sa Karabaev.
Han hevdet at myndighetene leter fram gamle og nye uttalelser fra personer med politiske standpunkter de misliker, før de finner en lovbestemmelse som kan brukes mot dem.
Økonomisk avhengighet
Kirgisistan skyldte Kina rundt 1,4 milliarder dollar i juni, ifølge landets finansdepartement. Kina var landets største utenlandske kreditor og sto for 28,1 prosent av den samlede utenlandsgjelden ved utgangen av 2025, ifølge Det internasjonale pengefondet.
Saken føyer seg inn i en regional utvikling der kritikk av Kinas rolle har fått rettslige følger. I 2019 ble den kirgisistanske aktivisten Guljamila Saparalieva arrestert og siktet for oppfordring til etnisk hat etter å ha deltatt i en demonstrasjon mot Beijings behandling av muslimer i Xinjiang og innstrømmingen av kinesiske migranter.
Det nye «store spillet»: Energireserver og naturressurser i Sentral-Asia 🔒
