Det franske 68. afrikanske artilleriregimentet prøver ut en ny organisering for å gjøre Caesar-haubitsene mindre sårbare for droner og motbatteriild.
Kortversjonen
- Det franske 68. artilleriregimentet reorganiserer sine Caesar-haubitser i mindre og mer spredte enheter for å redusere sårbarheten for droner.
- Endringen innebærer at kanonseksjonene deles i par, mens en ny støtteseksjon opprettes for å håndtere bløffmål, beskyttelse og ammunisjonsdepoter.
- Modellen er testet under militærøvelser og etter planen går det første batteriet permanent over til den nye organiseringen neste år.
Regimentet deler kanonseksjonene inn i mindre enheter og oppretter en egen støtteseksjon som skal klargjøre stillinger, plassere ut bløffmål og forhåndslagre ammunisjon. Endringene bygger på erfaringer fra krigen i Ukraina, der vedvarende droneovervåking har gjort artilleristillinger utsatt for angrep, skriver Defense News.
68. afrikanske artilleriregiment, kjent som 68e RAA, skal gå fra to seksjoner med fire 155-millimeters Caesar-haubitser til tre seksjoner med to kanoner. Det samlede antallet lastebilmonterte haubitser skal foreløpig ikke endres.
Regimentssjef Rémy Jaillet sier at ildledelsessystemet Atlas skal gjøre det mulig å samordne flere, spredte seksjoner og fortsatt konsentrere ildkraften ved behov.
– Så kontraintuitivt som det kan virke, øker en oppdeling i par tilgjengeligheten på ild og dermed reaksjonsevnen, sier Jaillet.
Han mener mindre og mer spredte enheter også vil være mer robuste i et miljø der motbatteriild er en vedvarende trussel. Den nye organiseringen er et initiativ fra 68e RAA og er foreløpig ikke en standardmodell for den franske hæren.
Egen seksjon for stillinger og villedning
Den nye støtteseksjonen skal kartlegge alle skytestillinger, etablere ammunisjonsdepoter og sette ut bløffmål. Den skal også klargjøre stillinger med metallbur som Caesar-haubitsene kan rygge inn i for beskyttelse.
Les også: Skyggenettverk og propaganda: historien bak KGBs «Operasjon SIG» – del 2
Hensikten er å samle oppgaver knyttet til beskyttelse, forflytning og utplassering under én seksjonssjef, i stedet for at hver skyteseksjon har egne små rekognosseringselementer. Jaillet sier modellen delvis gjenoppretter tidligere rekognoseringsseksjoner i fransk artilleri, men med nye kapasiteter, særlig innen villedning.
Før et ildoppdrag skal haubitsene vente i skjulte områder og avgi minst mulig signaler for å unngå å bli oppdaget. Regimentet testet modellen ved militærleiren Canjuers sør i Frankrike tidligere i år og under storøvelsen Orion 2026, som varte til slutten av april.
Testene førte til justeringer av blant annet beskyttelsesburene og bløffmålene. Den første Caesar-batteriet skal etter planen gå permanent over til den nye organiseringen neste år, før resten følger etter.
Mobilitet fortsatt avgjørende
Erfaringene fra Ukraina viser at artilleri må spre kanonene, korte ned ildoppdragene, skjule stillingene og holde ammunisjon adskilt fra skyteenhetene, ifølge en analyse fra Royal United Services Institute. Jaillet advarer likevel mot å gjøre faste, forberedte stillinger til hovedregelen.
– Kjernen i Caesar er å sikre overlevelsesevne gjennom mobilitet, sier han.
Jaillet mener det store skiftet for artilleriet er dronenes betydning for målfatning. Han peker på krigen i Nagorno-Karabakh i 2020 som et tidlig vendepunkt, da Aserbajdsjan brukte droner og raske kommunikasjonssystemer til å finne mål og lede artilleriild.
Regimentet bruker også blant annet bakkenære overvåkingsradarer og rekognoseringsdroner. Ifølge Jaillet trengs det likevel flere kapasiteter for å knytte sensorer og våpen bedre sammen på slagmarken.
Truet av droner: Har krigsreportere rett til å forsvare seg?
