Verdens gassindustri bruker milliarder på nye felt, LNG-anlegg og forsyningsruter, samtidig som store mengder av gassen den allerede produserer, lekker ut, slippes ut eller fakles. Ifølge Det internasjonale energibyrået kan mye av utslippene kuttes med tilgjengelig teknologi – ofte uten netto kostnad.
Kortversjonen
- Fossilenergivirksomheten slapp ut enorme mengder metan i 2025, og store verdier går dermed tapt.
- Ifølge IEA kan om lag 70 prosent av disse utslippene fjernes med allerede eksisterende teknologi.
- Mange utslippskutt lønner seg økonomisk fordi verdien av den bergede gassen overstiger tiltakskostnadene.
- Nye EU-krav om dokumentasjon og grenseverdier for metan kan bli avgjørende for framtidig markedsadgang.
Fossilenergivirksomhet slapp ut 124 millioner tonn metan i 2025, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA). Av dette kom 36 millioner tonn fra naturgassvirksomhet. Byrået anslår at om lag 70 prosent av metanutslippene fra fossil energi kan fjernes med eksisterende teknologi, skriver Intellinews.
Mer enn 35 millioner tonn utslipp kan ifølge IEA unngås uten netto kostnad, fordi verdien av gassen som tas vare på, overstiger kostnaden ved å stanse utslippene. Høyere energipriser har dessuten gjort det mer lønnsomt å fange opp gass som ellers går tapt.
– Vi venter ikke på et teknologisk gjennombrudd. Vi vet hvordan vi skal gjøre det, sa Carole Nakhle, administrerende direktør i analyseselskapet Crystol Energy, under Gastech-konferansen i Bangkok.
– Så hvorfor gjør vi det ikke?
Verdensbanken anslår at 167 milliarder kubikkmeter gass ble faklet globalt i 2025, 6 prosent mer enn året før. Det tilsvarer omtrent Afrikas samlede gassforbruk det året og er mer enn volumet av flytende naturgass som ble transportert gjennom Hormuzstredet.
Fakling er bare én del av problemet. Metan kan lekke fra ventiler, kompressorer, lagertanker og rørledninger, eller slippes ut med vilje under ordinær olje- og gassvirksomhet. Siden metan i hovedsak er naturgass, betyr lekkasjene også tapte salgsinntekter for produsentene.
Les også: Det nye «store spillet»: Energireserver og naturressurser i Sentral-Asia 🔒
Måling og reparasjon
IEA peker på regelmessig lekkasjesøking og reparasjon, utskifting av metanutslippende utstyr med elektriske alternativer og systemer som samler opp gass som ellers ville blitt sluppet ut, som blant de rimeligste tiltakene. Samtidig kan slike prosjekter tape i konkurransen med større utbygginger, og selskaper mangler iblant infrastruktur, finansiering eller oversikt over hvor mye gass de mister.
– Hver tonn metan er en tapt mulighet, sa Adeleye Falade, administrerende direktør i Nigeria LNG. Han mener metanreduksjon bør inngå i ordinær forretningsplanlegging når selskapene har målt hvor utslippene skjer.
– Den gode nyheten er at mesteparten av teknologien for utslippskutt kan betale seg selv tilbake, sa Falade.
Niels Dijksman, administrerende direktør i Brunei LNG, understreket at ledelsens prioriteringer er avgjørende, selv når tiltakene er økonomisk attraktive.
– Det kommer alltid tilbake til måling. Du setter ikke inn tiltak før du vet hvor stort problemet er, sa han.
Kan bli et spørsmål om markedsadgang
Verdensbanken opplyser at et om lag to uker langt arbeid ved Pertaminas Bontang LNG-anlegg i Indonesia avdekket mer enn 250 lekkasjer. Omtrent halvparten ble reparert mens kartleggingen pågikk.
– Slik kan det gjøres raskt og enkelt nå, sa Zubin Bamji, som leder Verdensbankens program for reduksjon av fakling og metanutslipp.
Også kundene kan øke presset. Fra august 2028 må importører til EU rapportere metanintensiteten knyttet til importert naturgass, olje og kull i relevante kontrakter. Fra august 2030 må nye eller fornyede kontrakter dokumentere at importen ligger under en grenseverdi fastsatt av EU-kommisjonen.
IEA anslår at full bruk av metanreduserende tiltak i olje- og gassindustrien vil kreve rundt 22 milliarder dollar årlig fram til 2035, under 2 prosent av fossilindustriens årlige nettoinntekt. Dermed kan noe av den billigste ekstra gassen komme fra å stanse lekkasjene, snarere enn fra nye leteprosjekter.
Afrika i sentrum: Det globale sørs nye geoøkonomiske tyngdepunkt
