Desinformasjon kan utnytte reell misnøye lenge før et kupp finner sted. I Vest-Afrika er kampen om å forme opinionen blitt et sikkerhetsspørsmål.
Kortversjonen
- Militærjuntaene i Mali, Burkina Faso og Niger grep makten etter kupp tilrettelagt av russiske informasjonsoperasjoner som utnyttet reell misnøye.
- Siden militærstyrene tok over, har sikkerhetssituasjonen i regionen forverret seg dramatisk med doblede ekstremistiske hendelser og tredoblet antall drepte.
- Russland utnytter svake uavhengige medier og sosiale medier til å spre desinformasjon som undergraver demokratiet og fremmer egne geostrategiske interesser.
- Juntaenes feilslåtte politikk og brutale metoder har ført til at de har mistet den folkelige støtten og kontrollen over store landområder.
- Kampen for informasjonssuverenitet må bygges innenfra av afrikanske samfunn for å motvirke ekstern manipulasjon og styrke demokratiet.
Joseph Siegle er forskningsdirektør ved Africa Center for Strategic Studies og seniorforsker tilknyttet University of Marylands Center for International and Security Studies. Forskningen hans omfatter sikkerhet og styresett i Afrika, militærstyre, demokratisk ansvarliggjøring og Russlands innflytelse på kontinentet.
Siegle har arbeidet i konfliktområder i Afrika, Asia og på Balkan i mer enn ti år gjennom den humanitære organisasjonen World Vision. Han har også vært frivillig i Peace Corps i Liberia. Han har doktorgrad i internasjonal sikkerhet og økonomisk politikk fra University of Maryland og mastergrad i landbruksøkonomi, med vekt på matsikkerhet i Afrika, fra Michigan State University.
I dette intervjuet med Geopolitika snakker Siegle om militærjuntaene i Mali, Burkina Faso og Niger, Russlands påvirkningsoperasjoner og jihadistopprørene som truer regionen. Vi ser også på faren for statlig sammenbrudd, spredningen av vold til de vestafrikanske kyststatene og hvordan afrikanske samfunn kan forsvare sitt informasjonsrom.
– Hva vekket først interessen din for Sahel?
– Jeg har arbeidet med Afrika i mange år, både med sikkerhet, styresett og utvikling. Sahel har alltid vært en region der hver av disse utfordringene gjør seg særlig sterkt gjeldende. Dette er noen av verdens fattigste land.
– Landene i Sahel har derfor stått midt i utfordringene knyttet til befolkningsvekst, utvikling og økende klimaendringer, og til hva alt dette betyr for den økonomiske levedyktigheten deres. Sahel er et tyngdepunkt for mange av utviklingstrekkene vi ser i Afrika.
– Hvordan ser du på utviklingen i regionen nå? For å si det enkelt: Frankrike har trukket seg ut, Russland har rykket inn, og jihadistene ser ut til å ha medvind, for å si det forsiktig. Hvordan vurderer du situasjonen i dag, særlig i Mali, Burkina Faso og Niger?
– Jeg mener situasjonen nærmer seg et krisepunkt. Når vi snakker om hvordan vi havnet her, er det viktig å få hendelsesforløpet i riktig rekkefølge. Franskmennene trakk seg ikke ut; de ble presset ut.
– De ble presset ut som følge av militærkupp. Kuppene ble, i det minste delvis, lagt til rette for gjennom informasjonsoperasjoner, noen av dem støttet av Russland. Disse bidro til å skape desillusjon og fortvilelse over de demokratisk valgte regjeringene i Mali, Burkina Faso og Niger. Det ga enkelte i militæret en mulighet. Juntaene sprang ikke ut av ledelsen i de respektive landenes forsvar. De besto av opportunistiske offiserer på mellomnivå som grep makten og deretter fikk støtte fra Moskva.
– Først da inntok de en fiendtlig holdning til Frankrike og Vesten og la om både innenriks- og utenrikspolitikken. Når vi snakker om endringene i disse Sahel-landene, snakker vi altså om hva juntaene har gjort. Det er ikke nødvendigvis uttrykk for hva landene selv har ønsket.
Les også: To gassrør, én maktkamp om Sahel
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Mens Mali vakler, styrker Elfenbenskysten sin rolle i Vest-Afrika
