Unge velgere i Europa ser mot ytre høyre, drevet av frustrasjon over økonomiske utfordringer og en følelse av svik fra etablerte politikere.
Midt i stigende husleier og dårlige økonomiske utsikter, vender unge europeere seg i økende grad til ytre høyre-partier og bruker sosiale medier for å uttrykke sin frustrasjon. Resultatene fra valget til Europaparlamentet i juni burde være en vekker for politikere verden over, skriver Ngaire Woods, dekan ved Blavatnik School of Government ved University of Oxford, i en kommentar i Project Syndicate.
Progressive har lenge regnet med at unge skulle støtte deres saker. For bare fem år siden stemte unge europeere på partier som kjempet for klima, sosial rettferdighet og demokratisk reform. Men dette er ikke lenger en sikker strategi. Valget i juni viste at mange unge velgere har skiftet til ytre høyre, noe som har gitt EU-skeptiske, innvandringskritiske og anti-etablissement partier betydelige gevinster.
Woods skriver at denne trenden er ikke begrenset til Europa. Unge kenyanere protesterte nylig mot nye skatter og stormet parlamentet, der flere ble drept av politiet. En ny ungdomspolitikk dukker opp verden over. Selv om denne bevegelsen ikke alltid er på linje med ytre høyre, er den ofte anti-status quo og sender et kraftig varsel til politikere om behovet for å revurdere både budskapet og mediet de bruker for å appellere til misfornøyde unge velgere.
Denne høyredreiningen blant unge velgere i EU er tydelig. Etter å ha støttet De Grønne i 2019, stemte 16 prosent av tyske velgere under 25 på Alternativ for Tyskland (AfD) i årets valg, og satte partiet på andreplass bak Kristendemokratene. I Frankrike gikk 30 prosent av ungdommene til Marine Le Pens Nasjonal Samling. Dette resultatet var i tråd med presidentvalget i 2022, der Le Pen fikk 39 prosent av stemmene fra 18-24-åringer og 49 prosent av dem mellom 25-34 år.
I Italia hjalp 21prosent av velgerne mellom 18-34 år statsminister Giorgia Melonis ytre høyre-parti Fratelli d’Italia med å få et sterkt mandat. I Spania økte partiet Vox sin andel av de yngste velgerne (under 25) til 12,4 prosent. I Sverige kom Sverigedemokraterna på fjerdeplass, til tross for å ha fått 10 prosent av stemmene fra velgere mellom 22-30 år.
Woods forklarer videre at Europas svingning mot høyre har fått mange politikere til å stramme inn på innvandringsspørsmål. Men unge velgeres økende støtte til fremmedfiendtlige, EU-kritiske og ultra-konservative partier skyldes mer en følelse av svik fra etablerte politikere enn direkte innvandringsmotstand. Mens eldre generasjoner lever økonomisk trygge liv og tar en stadig større del av offentlige budsjetter gjennom sjenerøse pensjoner og helsevesen, sliter unge europeere med dårlige økonomiske utsikter.
Denne økende frustrasjonen kan delvis tilskrives EU-politikernes manglende evne til å sikre stabile, godt betalte jobber for unge. Ungdomsledigheten blant europeere mellom 15 og 24 år nådde 13,8 prosent i 2023. I Spania var den 27,9 prosent sammenlignet med 27,7prosent i Hellas, 20,7 prosent i Italia og 18,9 prosent i Sverige.
Les også: Portugal går mot høyre
Til tross for enkelte unntak, har støtten til ytre høyre økt over hele kontinentet, med stadig flere bevis på at de fleste unge vil ende opp fattigere enn sine foreldre, påpeker Woods. Problemet strekker seg utover arbeidsmarkedet. I mange europeiske land navigerer unge også gjennom en boligkrise, overfylte klasserom og sliter med helsevesenet. Med stigende husleier, høye skolepenger og stagnerende reallønninger, spør unge velgere i økende grad hvem som vil ta tak i deres bekymringer. Ytre høyre-politikere, selv om de feilaktig skylder på innvandring, erkjenner i det minste at det finnes et problem og adresserer det på måter som appellerer til yngre velgere.
Woods trekker frem sosiale medier er et viktig eksempel. Medie-teoretikeren Marshall McLuhan påpekte allerede på 1960-tallet viktigheten av hvordan budskap kommuniseres, ikke bare hva som blir sagt. Hans observasjon om at mediet er budskapet er enda mer relevant i dag, med plattformer som TikTok, som gjør det mulig å skreddersy sine meldinger til unge. Politikere som ser sosiale medier som et kringkastingsmedium misforstår dets potensial for å skape engasjement, samhold og identitetsdannelse.
Politikere bruker sosiale medier som en fokusgruppe døgnet rundt, og former sin politikk etter velgernes umiddelbare reaksjoner. Med misnøye kan sosiale medier hjelpe politiske bevegelser med å ekspandere og samle støttespillere. For eksempel, mens Scholz sent omsider sluttet seg til TikTok, har det tyske ytre høyre brukt plattformen til å skape et kraftig narrativ som taler til unge velgeres frykt og bekymringer.
For å vinne tilbake misfornøyde unge mennesker, må politiske ledere tilby dem en fremtid de kan tro på og omfavne de medieplattformene der de unge tilbringer sin tid, konkluderer Woods.
Panikkstemning på venstresiden i Frankrike: Danner felles valgfront mot Le Pen
