OECD-landenes renteutgifter på statsgjeld oversteg 2.000 milliarder dollar i 2025. Høyere renter og rekordstor gjeld legger stadig større press på offentlige budsjetter, skriver Financial Times.
Kortversjonen
- OECD-landenes samlede renteutgifter på statsgjeld oversteg 2.000 milliarder dollar i 2025, tilsvarende 3 prosent av BNP.
- Høyere renter og rekordstor låneopptak fører til at flere vestlige land bruker mer penger på renter enn på forsvar.
- Økte gjeldskostnader truer statsfinansene og skaper politisk uro, ettersom store lånevolumer må refinansieres til et høyere rentenivå.
I Storbritannia, Frankrike og USA brukes det nå mer på renter på statsgjeld enn på forsvar. Det samme gjelder for mer enn et dusin av OECDs 38 medlemsland, ifølge avisen, skriver Financial Times.
OECD-landene ventes samlet å låne 18.000 milliarder dollar i år, et nytt rekordnivå. USAs statsgjeld nådde samtidig 40.000 milliarder dollar forrige måned.
Renteutgiftene i OECD tilsvarte 3 prosent av bruttonasjonalproduktet i 2025. Kostnadene ventes å øke ytterligere ettersom statsgjeld som forfaller, må refinansieres til høyere renter.
– Disse enorme statsgjeldene må refinansieres til stadig høyere renter. Globale investorer begynner allerede å bli redde, sier fondsforvalter Mike Riddell i Fidelity International til Financial Times.
Høyeste rentenivå siden 2008
Den gjennomsnittlige renten på tiårige statsobligasjoner i G7-landene har nådd 4 prosent, det høyeste nivået siden 2008. Oppgangen kommer etter inflasjonssjokk, økt offentlig låneopptak og sentralbankenes utfasing av omfattende obligasjonskjøp.
Investorene finner fortsatt kjøpere til statsgjelden, men krever høyere avkastning for å låne ut penger. Nye, langsiktige obligasjonslån i blant annet USA og Storbritannia har derfor fått de høyeste rentene på nær to tiår.
– Tiden med gratis penger er definitivt over. Obligasjonmarkedet krever nå disiplin, sier Kim Crawford, som forvalter globale renteinvesteringer i JPMorgan Asset Management.
Høyere renter slår ikke inn i statsbudsjettet umiddelbart, fordi gjelden har ulike løpetider. Men USAs kongressbudsjettkontor anslår at landets renteutgifter vil dobles det neste tiåret.
Les også: Trumps økonomiske sjokkterapi: Bevisst reset av statsgjeld? 🔒
Press på politikken
I Storbritannia er renteutgiftene nå på 110 milliarder pund årlig. For tidligere statsminister Liz Truss bidro en kraftig renteoppgang til at hun måtte gå av i 2022, etter et såkalt minibudsjett med skatteletter uten finansiering.
Frankrike har hatt tre statsministre siden parlamentsvalget i 2024, delvis som følge av budsjettpress knyttet til gjeldskostnadene, skriver Financial Times. Høye renteutgifter gjør det også vanskeligere å øke bevilgningene til blant annet forsvar og energisikkerhet.
– Dersom gjeldsrentene var et departement, ville det vært det nest største i Whitehall etter helse, større enn forsvar, innenriks og justis til sammen, sa Storbritannias finansminister John Healey mandag.
Han la til at det ikke er «noe progressivt» ved å bruke ett av ti pund på renter.
Frykter ond sirkel
Investorer frykter at enkelte land kan havne i en ond sirkel: Høyere renteutgifter svekker statsfinansene, øker gjelden og får investorene til å kreve enda høyere renter.
– Politikerne vil ikke ta de vanskelige valgene, fordi de vet at de kan bli kastet ut ved neste valg. Jeg vet ikke hvordan dette skal løse seg, sier Neil Mehta i RBC BlueBay Asset Management.
Lavere renter eller sterkere økonomisk vekst kan lette byrden. Alternativene er høyere skatteinntekter eller lavere offentlige utgifter, men begge deler kan være politisk krevende.
– Hvis gjelden ikke bringes under kontroll, blir det verre og verre. Da må det ende i en krise, sier Tatjana Greil-Castro, investeringsdirektør i Muzinich.
Østerriksk økonomi – Del 1: Den glemte skolen i samfunnsøkonomien 🔒
