Sverige, væringenes land, har fulgt en bemerkelsesverdig historisk bane. Geografien kunne ha ledet til andre politiske konstellasjoner: enten en samling av den skandinaviske halvøya eller en union mellom landområdene rundt Bottenviken, som ville ha forent Sverige og Finland. I stedet utviklet Sverige seg som en egen stat, men uten noen gang å miste interessen for områdene i sør og øst.
Væringenes land
Sverige er Europas femte største land målt i areal og har 10,5 millioner innbyggere. Landet har tradisjonelt ført en nøytral og måteholden politikk, men har i løpet av de siste månedene raskt endret sine strategiske veivalg. De første stammene slo seg ned i det som i dag er Sverige allerede i bronsealderen. Kontroll over jerngruvene la senere grunnlaget for økonomisk utvikling og tidlige forbindelser med Romerriket. Tacitus omtaler folket som Suiones. På 500-tallet fant de første slagene mot skandinaviske gotere sted, og Sweonas hadde allerede etablert forbindelser med andre folkegrupper rundt Østersjøen – i Baltikum og Finland.
Fra 700-tallet skjøt vikingekspansjonen fart over hele Skandinavia, drevet av jakten på rikdom og vikingskipenes teknologiske overlegenhet. De svenske vikingene, kjent som væringer, vendte seg østover. De etablerte ruter langs de store elvene: Volga ned til Kaspihavet og Dnipro ned til Svartehavet. Væringkulturen nådde sitt høydepunkt på 800- og 900-tallet. Den la grunnlaget for de første slaviske statsdannelsene i Novgorod og Kyiv. De lokale slaverne ga væringene tilnavnet Rus’, «de rødhårede». Senere ble betegnelsen brukt om landet de hersket over, Kyiv-Rus, som igjen ga opphav til navnet Russland. Væringene ble imidlertid raskt assimilert i lokalsamfunnene, og innflytelsen deres på kontinentet avtok mot midten av 1000-tallet. Disse tidlige forbindelsene til landområdene på den andre siden av Østersjøen er likevel verdt å merke seg: De utgjør et grunnleggende trekk ved svensk storstrategi.
Les også: Geografi, makt og motstand: røttene til Finlands strategiske kultur 🔒
Selv om de første misjonærene kom mot slutten av det første årtusenet, ble landet først for alvor kristnet mot slutten av 1100-tallet.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
