Økende vold og kriminalitet har skapt en ny virkelighet i Norrköping, der politiet nå tester ut radikale sikkerhetstiltak.
I Norrköping, en by med 145,000 innbyggere sør for Stockholm, har politiet fra 5. til 19. juni fått lov til å ransake folk og deres kjøretøy uten ransakingsordre eller sannsynlig årsak. Dette tiltaket er en del av den restriktive planen til den liberal-konservative koalisjonen, som styrer sammen med Sverigedemokratene, melder Le Monde.
Vasvija Ibrahimi, 23, midlertidig ansatt ved et eldrehjem, beskriver situasjonen i Hageby-distriktet som en katastrofe. Hun vokste opp der og bor der fortsatt med sin ett år gamle datter. Tidligere følte hun seg trygg, men de siste to årene har området vært preget av vold, eksplosjoner og skytinger. Natt til 3. juni ble to menn skutt og drept i en leilighet i nærheten av hennes hjem. Politiet arresterte en mann i tjueårene og knyttet hendelsen til organisert kriminalitet. I 2023 døde 57 personer i skyteepisoder i Sverige, og allerede i 2024 har rivaliserende gjenger krevd rundt 20 liv.
Leder for lokalpolitiet, Frida Braf, rapporterer om 25 alvorlige lovbrudd i Norrköping bare i første halvår av 2024, like mange som i hele 2023. Hun beskriver et stadig mer komplekst kriminalitetsbilde, med lovbrudd begått av mindreårige, nasjonalt og internasjonalt mobile kriminelle, og varierte metoder som skytinger og eksplosjoner.
Den nye loven, som trådte i kraft 25. april, gir politiet myndighet til å opprette «sikkerhetssoner» hvor de kan gjennomføre ransakinger uten ransakingsordre. Dette tiltaket er inspirert av Danmark og er en del av regjeringens omfattende plan mot kriminalitet. Selv om tiltaket er kontroversielt, støtter mange beboere i Hageby det. Vasvija Ibrahimi merker en roligere atmosfære de siste dagene. Pernilla Segervall, som jobber i et konditori, mener at selv om situasjonen er tragisk, finnes det ingen andre løsninger.
Stone Zola, 18, er mer skeptisk. Han har allerede blitt kroppsvisitert to ganger før området ble en sikkerhetssone, noe som har gitt ham et dårlig rykte blant familievenner. Flere organisasjoner advarer mot risikoen for rasistisk profilering.
Resultatene av denne første prøveperioden var skuffende: Politiet fant ingenting etter 368 kroppsvisitasjoner og ransaking av 41 kjøretøy. Frida Braf mener likevel at tiltaket har hatt en positiv effekt på folks følelse av sikkerhet.
Les også: Svenske jagerfly avskjærer russisk militærfly etter luftromskrenkelse
Statsminister Ulf Kristersson påpeker at ingen enkeltbeslutning vil løse alle problemer, men mange tiltak sammen kan bekjempe organisert kriminalitet. Regjeringen har gjort kampen mot gjenger til sin høyeste prioritet og har skjerpet lovgivningen. Siden 1. oktober 2023 har politiet kunnet bruke forebyggende telefonavlytting, og fra 1. januar ble straffene for ulovlig besittelse av våpen og eksplosiver skjerpet.
Justisminister Gunnar Strömmer presenterte nylig et lovforslag som tillater politiet å konfiskere verdisaker fra personer mistenkt for gjengkriminalitet utenfor en spesifikk etterforskning. Regjeringen vurderer også å innføre anonymt vitnestatus og tillate utkastelse av kriminelles familier.
Kriminolog Amir Rostami påpeker at Sverige har blitt stadig mer restriktivt de siste 30 årene. Selv om han håper på resultater, understreker han behovet for både forebygging og avslutning av etterforskninger for å lykkes på lang sikt.
Den mest synlige konsekvensen av denne politikken er en eksplosjon i antall fengselsinnsatte. Fra september 2022 til juni 2024 har antall varetektsfengslede økt betydelig, og fengslene er overfylte. Sverige ser nå på å bygge nye fengsler og leie celler i utlandet for å møte denne utfordringen.
Fra nøytralitet til NATO: Finland og Sverige omdefinerer nordisk sikkerhet
