Registrerte partnerskap ga likekjønnede par i Tyskland et juridisk vern i 2001. Først 16 år senere ble ekteskapet åpnet for alle par.
Kortversjonen
- Registrerte partnerskap ga likekjønnede par juridisk vern i 2001 med arv, gjensidig forsørgelse og oppholdstillatelse, men begrenset adopsjon og skatt.
- Loven om registrerte partnerskap ble vedtatt i Forbundsdagen i november 2000 med støtte fra SPD og De grønne; CDU/CSU og FDP stemte imot.
- Ekteskapet ble åpnet for likekjønnede par 1. oktober 2017 etter en avstemning uten partipisk, hvor både Merkel og Merz stemte imot.
- Omtrent 108 000 par giftet seg innen 2025, og rundt 24 000 registrerte partnerskap består fortsatt og kan omgjøres til ekteskap.
- Når et barn fødes i en familie med to mødre må den ikke-biologiske moren gjennom adopsjonsprosess for å bli juridisk forelder.
Lovendringen i 2001 ga rettigheter som arv, gjensidig forsørgelse og oppholdstillatelse, men ordningen var fortsatt begrenset på områder som adopsjon og skatt, skriver DW.
– Loven var en milepæl for den juridiske anerkjennelsen av likekjønnede par i Tyskland og la grunnlaget for å åpne ekteskapet, sier Alexander Vogt i organisasjonen Queere Vielfalt til Deutsche Welle.
Han sier partnerskapsloven ga parene et rettslig sikkert forhold med rettigheter som lignet ekteskapets, men at de ofte måtte gå veien om Forfatningsdomstolen for å sikre ytterligere rettigheter.
Hard politisk strid
Loven om registrerte partnerskap ble vedtatt av Forbundsdagen i november 2000, med støtte fra regjeringskoalisjonen av sosialdemokratene og De grønne. De konservative partiene CDU/CSU og det liberale FDP stemte imot.
CDU/CSU omtalte lovforslaget som et «grunnlovsstridig angrep på ekteskapet og familien», mens representanter for det regjerende sosialdemokratiske partiet SPD kalte det en lenge påkrevd oppreisning.
– Debatten speilet den klassiske kulturkampen mellom tradisjonelle og progressive verdier, sier Vogt. Han viser til sterk motstand fra blant annet kirker og borgergrupper.
Opinionen var imidlertid mer positiv enn mange politikere. I en undersøkelse fra 1999 svarte 55 prosent at de støttet registrerte partnerskap.
Les også: Georgia: Rettsstaten rakner i det stille 🔒
Fra partnerskap til ekteskap
Reinhard Lüschow og Heinz-Friedrich Harre, som senere er død, ble det første likekjønnede paret som registrerte partnerskap etter lovendringen. De hadde i tiåret før arbeidet for juridisk anerkjennelse og søkt om å få inngå ekteskap sammen med 250 andre likekjønnede par i 1992.
Etter at søknaden ble avslått, tok de saken til Forfatningsdomstolen. Retten slo da fast at ekteskap var en forbindelse mellom mann og kvinne, men påla samtidig lovgiver å sørge for at likekjønnede partnerskap ikke ble diskriminert.
– Vi ønsket bare å bli behandlet likt, sa Lüschow senere til den protestantiske pressetjenesten epd.
Partnerskapsordningen ble gradvis utvidet, blant annet med adgang til stebarnsadopsjon i 2004. Senere bidro avgjørelser i Forfatningsdomstolen til skattemessig likestilling.
Den avgjørende endringen kom 1. oktober 2017, da ekteskapet ble åpnet for likekjønnede par. Angela Merkel hadde da tillatt en avstemning uten partipisk. Både Merkel og dagens forbundskansler Friedrich Merz stemte mot loven.
Bodo Mende og Karl Kreile ble det første likekjønnede paret som giftet seg. Mende beskrev senere partnerskapsordningen som «et partnerskap av annen klasse».
Rundt 108.000 par hadde benyttet seg av muligheten til å gifte seg innen 2025, ifølge det føderale statistikkbyrået. Om lag 24.000 registrerte partnerskap består fortsatt og kan etter søknad omgjøres til ekteskap.
Vogt mener det fortsatt finnes juridiske forskjeller. Når et barn blir født i en familie med to mødre, må den ikke-biologiske moren gjennom en adopsjonsprosess for å bli juridisk forelder. Det gjelder ikke heterofile par.
