Sciences Po-president Luis Vassy mener Europa må bruke universitetene som en del av sin strategiske styrke. Han advarer om at Europa ikke kan forsvare sin frihet uten både militær og intellektuell opprustning.
Europa må gjøre universitetene til en sentral del av sin makt og selvstendighet. Det skriver Luis Vassy, president ved Sciences Po, i et essay publisert av BIG Europe.
Vassy mener Europa står overfor en ny tid preget av krig, press fra stormakter og svekket tro på egen handlekraft. Ifølge ham må Europa spørre seg om kontinentet fortsatt vil «eksistere og holde ut».
Han viser til den franske tenkeren Raymond Aron, som skrev om retten til selv å avgjøre om man skal kjempe eller ikke.
Vassy mener Europa i for stor grad har overlatt den retten til USA.
– Paradokset er at denne allierte nå ber Europa om ikke lenger å forbli en vasall, skriver han.
Mener Europa har mistet maktspråket
Vassy skriver at EU er et uvanlig og finstemt politisk prosjekt. Etter århundrer med krig bygget Europa fred gjennom økonomisk samarbeid, rettsregler og åpne samfunn.
Men han mener den lange freden også har hatt en pris.
Ifølge Vassy har europeere mistet noe av forståelsen for makt, krig og sikkerhet. Han viser til den italienske forfatteren Antonio Scurati, som har spurt hvor Europas krigere er blitt av.
– Krigens grammatikk har sluttet å være selvsagt for Europa, skriver Vassy.
Han mener dette kan sees både i forsvarsbudsjetter og i det som undervises ved europeiske universiteter.
Vil styrke universitetene
Vassy mener Europa må forstå universitetene som en del av sin identitet og sin makt.
Han peker på at universitetene ble født i Europa, og at de i århundrer gjorde det mulig å spre ideer på tvers av kontinentet. I dag mener han at de må forsvare fri forskning, akademisk frihet og åpen debatt.
Les også: Når utdanning blir geopolitikk
– Vi må forsvare rom der alle dogmer fritt kan utfordres, skriver han.
Samtidig mener han universitetene må stå imot press både utenfra og innenfra.
Han viser også til at EU allerede bruker store summer på forskning gjennom Horizon Europe. Likevel mener han det ikke er nok å satse på teknologi og naturvitenskap.
Etterlyser geopolitisk kunnskap
Vassy mener Europa også må styrke forskning på historie, samfunn, krig og geopolitikk.
Han spør hvordan Europa kan ruste seg militært uten å ruste seg intellektuelt.
– Hvordan kan Europa ruste seg militært uten å ruste seg intellektuelt? skriver han.
Ifølge Vassy har den lykkelige globaliseringens tid vært over i nesten 15 år. Derfor mener han at EUs forskningspolitikk må ta mer hensyn til maktpolitikk, fiendtlige stater og nye former for krigføring, slik man ser i Ukraina.
Han mener universitetene må hjelpe unge europeere å tenke langsiktig. Det gjelder både klima, sikkerhet, økonomi og demokrati.
Advarer mot svekket kunnskapstro
Vassy advarer også mot falske nyheter, påvirkning fra fiendtlige makter, sosiale medier og kunstig intelligensens virkning på læring og kunnskap.
Han mener Europa må stå fast på forskning, bevis og kritisk tenkning.
I essayet beskriver han universitetene som avgjørende for demokratiet. Dersom demokratiet svekkes, vil universitetene svekkes. Og dersom universitetene svekkes, vil det igjen ramme demokratiet.
Vassy mener Europa derfor må bli et fristed for kunnskap der den er under press.
Han avslutter med at Europas prosjekt må bli et maktprosjekt også innen akademia og forskning. Målet, skriver han, må være et demokratisk Europa som viser at akademisk frihet ikke er en svakhet, men en styrke.
