Teknologigigantene pumper enorme summer inn i nye datasentre for kunstig intelligens. Men strøm, tillatelser og forsinkelser gjør at mange prosjekter ligger langt bak skjema.
Amerikanske teknologiselskaper bruker stadig mer penger på store datasentre. Google-eier Alphabet planlegger nå å hente 80 milliarder dollar, rundt 744 milliarder kroner, til videre utbygging. Omregningen bygger på en dollarkurs på rundt 9,30 kroner.
Ifølge Wall Street Journal skjer dette samtidig som byggingen av datasentre i USA er kraftig forsinket. En analyse fra JPMorgan viser at over 60 prosent av kapasiteten som skulle stå ferdig i 2027, ennå ikke er under bygging. Ytterligere 7 prosent er forsinket.
Strøm er den store flaskehalsen
Google, Microsoft, Meta og Amazon brukte til sammen 410 milliarder dollar i fjor, rundt 3813 milliarder kroner, på store investeringer. I år ventes summen å stige til mer enn 670 milliarder dollar, rundt 6231 milliarder kroner.
Men mer penger løser ikke alt. Datasentre krever enorme mengder strøm, og flere prosjekter må vente på godkjenning fra strømnett og myndigheter.
Les også: Den kunstige revolusjonen – den fjerde industrielle revolusjon 🔒
– Fordi det er så mye usikkerhet om hvor mange datasentre som faktisk blir realisert, og hvor mye strøm som skal kobles til, har det på en måte lammet mange av prosessene, sier Josh Rhodes ved University of Texas at Austin.
Google kjøper seg strøm
Google forsøker nå å komme rundt problemet ved å sikre egen strøm. Selskapet kjøpte i år Intersect, en utvikler av vind- og solkraft, for 4,75 milliarder dollar, rundt 44 milliarder kroner.
Intersect har flere store kraftprosjekter under utvikling. Målet er å forsyne datasentre med strøm uten å legge like stort press på strømnettet.
– Google har virkelig bygget opp intern kompetanse for å utvikle datasentrene sine, og har derfor en mer samlet tilnærming som jeg vil si er langt mer gjennomtenkt, sier Jigar Shah, tidligere leder i det amerikanske energidepartementets låneprogram.
Alphabet-aksjen falt likevel 3,9 prosent etter nyheten om kapitalhentingen. Selskapet har mistet 340 milliarder dollar i markedsverdi på tre handelsdager, rundt 3162 milliarder kroner.
– At de måtte hente penger gjennom aksjer, får deg virkelig til å lure på hvor store investeringsbehovene blir de neste par årene, sier analytiker Michael Nathanson.
