Syrias midlertidige president vekker oppsikt etter å ha blitt filmet mens han ser på dans til en kjent amerikansk låt i Damaskus.
En video av Ahmed al-Sharaa sprer seg raskt i sosiale medier.
Opptaket viser presidenten sittende rolig i salen mens dansere opptrer til låten Work It av Missy Elliott.
Forestillingen fant sted i Damaskus i forbindelse med åpningen av en idrettshall og en basketballkamp mellom Syria og Libanon, skriver Middle East Eye.
Overrasket reaksjoner
Videoen har skapt både latter og forvirring på nettet.
Flere reagerer på kontrasten mellom presidentens bakgrunn og musikken som ble spilt.
– Dette var ikke noe jeg forventet å se i år, skriver en bruker på X.
Andre peker på det uvanlige i at en tidligere islamistisk leder deltar på et arrangement med vestlig popmusikk.
Fra jihadist til president
Sharaa tok makten etter at Bashar al-Assad ble styrtet i desember 2024.
Les også: Al-Sharaa på historisk besøk i USA – fjernet fra terrorsvartelisten før møtet med Trump
Han har siden forsøkt å fremstå som en mer samlende leder.
Blant annet har han opptrådt i dress, møtt internasjonale ledere og snakket om å samle landet.
Syria’s Sharaa faces backlash over Missy Elliott performance
Backlash erupts after dancers perform to Missy Elliott’s “Work It,” exposing the tightrope between Sharaa’s outreach to the West and pressure from his Islamist base. Via @amberinzaman https://t.co/G43ht0xqOO pic.twitter.com/dU0U7Bcvt0
— AL-MONITOR (@AlMonitor) April 22, 2026
– Aldri trodd jeg skulle nevne ham og Missy Elliott i samme setning, skrev en annen bruker.
Stiller spørsmål ved endring
Flere mener videoen viser hvor mye Sharaa har endret seg.
Samtidig stiller enkelte spørsmål ved hvor varig denne utviklingen er.
Noen peker på at presidenten ennå ikke har tatt et tydelig oppgjør med sin fortid.
– Endringen er oppsiktsvekkende, men forklaringene mangler, skriver en kommentator.
Videoen blir av mange tolket som nok et tegn på en leder i rask forvandling – men også som et uttrykk som vekker skepsis.
Jihadistlederens dilemma: Kan al-Jolani balansere ekstreme visjoner og pragmatiske behov? 🔒
