Russiske styrker tok knapt nytt territorium i mars, ifølge en ny analyse. Samtidig øker angrepene, og Ukraina står overfor en alvorlig pengemangel.
Russlands militære fremrykking i Ukraina har nærmest stoppet opp. I mars tok de bare 23 kvadratkilometer nytt territorium langs frontlinjen, ifølge en analyse basert på tall fra Institute for the Study of War (ISW), gjennomført av nyhetsbyrået AFP, skriver The Guardian.
Det er første gang på over to og et halvt år at fremgangen er så lav. Samtidig mistet russiske styrker terreng i enkelte områder sør i landet.
Laveste fremgang på flere år
Utviklingen markerer en tydelig nedgang fra tidligere måneder. I januar tok Russland 319 kvadratkilometer, mens tallet i februar var 123.
Fremgangen i mars er den svakeste siden september 2023.
Ifølge analysen skyldes nedgangen blant annet ukrainske motangrep i sørøst. Også interne forhold i Russland trekkes frem som forklaring.
– Russland har forbudt bruk av Starlink-terminaler i Ukraina og forsøkt å begrense tilgangen til meldingstjenesten Telegram, heter det i analysen.
Telegram, som er mye brukt av både soldater og sivile, har vært vanskelig å bruke de siste månedene på grunn av myndighetenes blokkeringer.
Les også: Droner, dollar, forsvar og krigen i Ukraina 🔒
Kraftige angrep mot Ukraina
Samtidig fortsetter angrepene mot Ukraina med stor styrke. Fredag ble 14 personer drept i russiske angrep, opplyser ukrainske myndigheter.
Russland brukte over 500 droner og flere titalls raketter i angrepet, ifølge det ukrainske luftforsvaret.
Angrepene skjer nå oftere på dagtid, noe som er en endring fra tidligere i krigen.
Angrep rammer russisk oljeeksport
Ukrainske droneangrep har også rammet russisk oljeindustri. Viktige eksporthavner ved Østersjøen er ute av drift etter flere angrep.
Dette har ført til at raffinerier må finne nye og dyrere måter å eksportere olje på. Blant annet vurderes transport med tog.
Situasjonen kan føre til lavere oljeproduksjon i Russland, ifølge kilder i bransjen.
Ber om raske politiske grep
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj ber nå parlamentet om å handle raskt for å sikre landets økonomi.
Landet trenger rundt 52 milliarder dollar i ekstern finansiering i år, tilsvarende om lag 560 milliarder kroner.
– Jeg har en liste over viktige lovforslag som er avgjørende for å sikre finansiering, sier Zelenskyj.
– Jeg mener at representanter fra alle partier må forstå hvor viktige disse forslagene er for Ukrainas budsjett, legger han til.
Forslagene handler blant annet om rettssystemet og energisektoren. Ukraina har tidligere gått glipp av viktige frister for å få utbetalt støtte fra internasjonale långivere.
