Eksperter mener Iran bruker kryptovaluta for å omgå vestlige sanksjoner og finansiere allierte grupper. Samtidig tyr vanlige folk til digitale penger for å beskytte sparepengene sine.
Bruken av kryptovaluta i Iran har økt kraftig etter at krigen brøt ut. Ifølge eksperter brukes digitale penger både av myndighetene og av befolkningen – men av helt ulike grunner.
Iran har i flere tiår vært avskåret fra det vanlige banksystemet på grunn av internasjonale sanksjoner. Derfor har landet tatt i bruk kryptovaluta som en alternativ vei for handel og betalinger.
Ifølge amerikanske myndigheter brukes dette blant annet til å selge olje og støtte allierte grupper i regionen.
Store pengestrømmer ut av landet
Tall fra analyseselskapet Chainalysis viser at kryptoverdier for over 10 millioner dollar (om lag 105 millioner kroner) ble flyttet ut av iranske handelsplattformer mellom 28. februar og 2. mars – dagene etter luftangrep fra Israel og USA.
Innen 5. mars var nær en tredel av pengene sendt videre til utenlandske plattformer.
Ekspert Kaitlin Martin i Chainalysis sier at noe av dette kan skyldes vanlige folk som vil sikre sparepengene sine.
– Men størrelsen på beløpene tyder på at også aktører knyttet til regimet er involvert, sier hun.
Les også: Iran – fra sivilisasjonsstat til ideologisk fryktregime 🔒
Eksperter mener frykt for nye sanksjoner og dataangrep kan være en viktig årsak til flyttingen.
I juni 2025 ble en iransk kryptoplattform utsatt for et datainnbrudd der verdier for 90 millioner dollar (rundt 945 millioner kroner) ble stjålet. Angrepet ble knyttet til Israel.
Tett kontroll fra myndighetene
Ifølge Chainalysis er flere digitale lommebøker som brukes i dag, knyttet direkte til Irans revolusjonsgarde.
Analysefirmaet Elliptic peker også på at enkelte fortsatt får tilgang til kryptoverdier selv når internett er nede.
– Det tyder på at noen har tilgang til systemene selv når nettsidene er utilgjengelige, opplyser analytikerne.
Tall viser at lommebøker knyttet til revolusjonsgarden mottok over 3 milliarder dollar (om lag 31,5 milliarder kroner) i kryptovaluta i fjor. Det utgjør mer enn halvparten av all kryptotrafikk i landet.
En rapport fra Financial Times tidligere i år hevdet også at Iran har tilbudt våpen for salg mot betaling i kryptovaluta.
– Dette er i praksis et skyggesystem for banktjenester, sier Craig Timm i organisasjonen ACAMS.
– Pengene er raske å sende, billigere enn bankoverføringer og vanskeligere å spore, legger han til.
Vanlige folk søker trygghet
Mens myndighetene ofte bruker såkalte stabile digitale valutaer knyttet til dollar, velger mange iranere bitcoin.
Bitcoin handles nå for over 68.000 dollar (rundt 714.000 kroner).
Fordelen er at pengene kan lagres utenfor myndighetenes kontroll.
Allerede før krigen økte bruken av slike løsninger, særlig under protestene i landet.
Inflasjonen i Iran var nær 50 prosent før konflikten startet, og mange opplever at sparepengene mister verdi raskt.
– For mange fungerer kryptovaluta som en økonomisk livline, sier Martin.
Irak etter det iranske sjokket: Sekundær front eller strategisk vippepunkt? 🔒
