Analytikere peker på at religiøs symbolikk og apokalyptiske forestillinger igjen brukes i retorikken rundt krigen mot Iran
Både amerikanske og israelske aktører har vist til bibelske og teologiske begreper i omtalen av konflikten.
Til tross for at moderne vestlige politiske systemer i prinsippet skiller religion og stat, dukker religiøse referanser ofte opp i tider med internasjonale konflikter.
Etter de amerikanske og israelske angrepene mot Iran har flere uttalelser fra politiske og militære aktører inneholdt religiøse referanser og symbolikk, skriver TRT World.
Ifølge rapporter har enkelte amerikanske soldater klaget til menneskerettighetsorganisasjoner over at operasjonen ble fremstilt av enkelte overordnede som en del av «Guds plan», med henvisning til Armageddon fra Johannes’ åpenbaring i Bibelen.
Armageddon beskrives i Det nye testamentet som et sluttoppgjør mellom godt og ondt, der Israel spiller en sentral rolle.
Bibelsk språk i israelsk retorikk
Også israelsk politisk retorikk har brukt religiøse referanser.
Israels statsminister Benjamin Netanyahu beskrev Iran som «Amalek», en bibelsk fiende omtalt i Toraen som en trussel som må huskes og bekjempes.
– Vi leser i denne ukens Tora-avsnitt: «Husk hva Amalek gjorde mot deg». Vi husker – og vi handler, sa Netanyahu.
Slike uttalelser har ført til debatt blant forskere om hvilken rolle religiøse fortellinger spiller i hvordan konflikten forstås og begrunnes.
Religion ikke hovedårsaken
Luciano Zaccara, ekspert på Iran og Midtøsten-politikk, mener likevel at religion ikke er den grunnleggende årsaken til krigen.
Les også: Israel – geopolitisk grunnpilar eller strategisk byrde for USA? 🔒
– Religion er ikke hovedårsaken til krigen, i hvert fall ikke fra amerikansk side, sier han.
Samtidig kan religiøst språk bidra til å mobilisere støtte og legitimere politiske beslutninger.
Zaccara peker også på at opptrappingen av konflikten falt sammen med den jødiske høytiden purim, som markerer jødenes overlevelse i det persiske riket slik det beskrives i Esters bok.
I 2026 ble purim markert fra 2. til 3. mars.
Debatt i amerikansk politikk
Religiøse argumenter har også dukket opp i amerikansk politisk debatt.
Den amerikanske krigsministeren Pete Hegseth, som er kjent for sitt engasjement i kristensionistiske miljøer, har tidligere omtalt Israels historie og kriger som et «mirakel».
Andre amerikanske politikere har også brukt religiøst preget språk.
Den republikanske senatoren Lindsey Graham har beskrevet konflikten som en «religiøs krig», mens representanthusets speaker Mike Johnson har omtalt iranere som tilhengere av en «villfaren religion».
Ifølge forskeren Richard Falk kan slike uttalelser bidra til å forsterke forestillingen om en sivilisasjonskonflikt mellom Vesten og den muslimske verden.
Samtidig mener enkelte iranere at religiøs retorikk først og fremst brukes som et politisk virkemiddel.
– De dekker det med religion, men i virkeligheten handler det om olje og makt, sier den iranske journalisten Fatemeh Karimkhan.
Nå eller aldri: Tiden renner ut for å etablere Guds rike på jorden 🔒
