Det franske universitet Sorbonne når et bunnivå.
Ifølge en queer- og pro-palestinsk foreleser i geografi ved Sorbonne bør man «snikе seg inn på universitetet, stjele alt man kan og misbruke gjestfriheten», fordi «det eneste mulige forholdet til universitetet i dag er å ha et kriminell forhold», skriver Caseur.
Rachele Borghi er førsteamanuensis ved Sorbonne, der hun underviser i geografi. Det er ikke en hvilken som helst geografi, men «sosial og kulturell geografi».
– Som geograf er jeg interessert i post-porno og dets muligheter til å bryte med den heteronormative ordenen i det offentlige rom, uttaler hun i en av sine forelesninger.
Hva er post-porno? Post-porno består i hovedsak av en grundig utforskning av en bestemt del av menneskets anatomi. Denne utforskningen har ført Borghi til et par oppsiktsvekkende konklusjoner som trolig vil bli stående i den butlersk (Judith Butler er amerikansk kjønnsforsker, red.anm.) inspirerte geografiens historie.
Anus er et foretrukket sted for demokratisk praksis
– Post-porno vektlegger anus som et laboratorium for demokratiske praksiser. Anus er nemlig et sted der man ikke kan skille mellom individer ved å tildele dem kategorien «kvinne» eller «mann». Dermed bryter en anal praksis ned ideen om at penetrasjon bare er en heteroseksuell og patriarkalsk praksis.
For å forklare grunnlaget for sine refleksjonene kler Borghi seg naken i enkelte forelesninger.
Les også: Frankrikes regjering: – Ytre venstre har et moralsk ansvar
– Min anus må være synlig for ikke å bli skjult av heteronormativiteten, roper hun idet hun klatrer naken opp på bordet.
Den 8. februar, under et seminar som ble sendt av det aktivistiske mediet Paroles d’honneur (På tro og ære, red.anm.) gikk Borghi – som beskriver seg selv som pro-palestinsk, dekolonial og queer – hardt ut mot det hun kalte en «dominerende hvit og kolonial kunnskap», «den elitistiske bruken av det franske språket», «diskriminerende vurderingsformer, som for eksempel essayet», «lærernes ‘hvithet’» og «islamofobi».
Hun anbefalte deretter studentene å «snikе seg inn på universitetet, stjele alt man kan og misbruke gjestfriheten», fordi som hun konkluderte:
– Det eneste mulige forholdet man kan ha til universitetet i dag er et kriminelt.
Demokratiske anale praksiser eller ei – vi må likevel innrømme at enkelte velrettede spark bak er til ingen nytte.
