Den liberale ordenen blir revidert, og det skjer raskere enn mange var forberedt på. Konsekvensene vil merkes langt utenfor Washington – også i de mindre statenes sikkerhetspolitiske handlingsrom.
Da jeg omtalte Donald Trumps utenrikspolitikk, satte jeg ikke ordet «doktrine» i anførselstegn ved en tilfeldighet. Sett fra etablerte retninger og anerkjente skoler innen internasjonale relasjoner kan det være vanskelig å identifisere noe «konseptuelt» eller «doktrinært» i tilnærmingen til USAs nåværende president. Men det er et inntrykk som bare holder seg ved første øyekast.
I realiteten er det både mulig og nødvendig å føre en substansiell drøfting av de systembærende komponentene i Trump-administrasjonens utenrikspolitiske stil. Det materialet som har akkumulert seg i løpet av det første året etter presidentinnsettelsen, gir et klart og tilstrekkelig grunnlag for en slik analyse.
En ny epoke?
I løpet av det siste året har jeg ved en rekke anledninger skrevet og uttalt meg om Trumps USA-politikk. Ærlig talt viste det seg at flere av de første observasjonene måtte korrigeres – i noen tilfeller når det gjaldt substans, i andre når det gjaldt begrepsbruk og karakteristikk. Likevel har hovedbudskapet vært det samme hele tiden: Donald Trumps personlighet, hans verdenssyn og landets utenrikspolitikk er så tett forbundet at det ofte kan fremstå som nærmest umulig å skille dem fra hverandre. Men dette er mer av en optisk illusjon enn en realitet.
Trump-fenomenet oppsto ikke «i et vakuum». Det er resultatet av en kompleks og motsetningsfylt prosess, både i og utenfor USA. Observasjonene det siste året gjør det mulig å hevde at verden – og med stor sannsynlighet også vårt land Georgia – med Trumps presidentskap ikke har gått inn i en unik situasjon, men i en pågående prosess som markerer både begynnelsen på og oppløsningen av en global epoke. Dette har skjedd på en slik måte at det ikke lenger finnes en farbar vei tilbake til den gamle orden, uansett hvor nostalgisk man måtte betrakte den.
Donald Trumps utenrikspolitikk
Hva er de viktigste – «trumpologiske» – kjennetegnene ved Trumps utenrikspolitiske linje?
For det første: Trumps politikk er ikke et isolert fenomen, og den oppsto ikke plutselig og uventet. Den må snarere forstås som et produkt av en utbredt misnøye med den eksisterende ordenens manglende effektivitet de senere årene – og den utilstrekkelige evne til å håndtere et stadig mer akutt og sammensatt sett av problemer.
I USA deles disse problemene gjerne i to hovedkategorier. Den ene gjelder innenrikspolitiske utfordringer – budsjettspørsmål, migrasjon, narkotikahandel og andre strukturelle problemer. Den andre gjelder landets posisjonering og rolle i det internasjonale systemet. I dagens verden er imidlertid innenriks- og utenrikspolitikk uløselig knyttet sammen; koblingen mellom dem er både åpenbar og strukturelt betinget.
Les også: Trump spiller gal mens han teller dollar 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
