Svenske husholdninger ble hardere rammet av perioden med høy inflasjon enn mange andre land
Årsaken er høy gjeld og boliglån med flytende rente, sier sentralbanksjef Erik Thedéen. Samtidig mener han forholdene nå ligger bedre til rette for økt kjøpekraft og forbruk.
Svenske husholdninger er mer sårbare for renteendringer enn i mange andre land. Det skyldes høy gjeld og en stor andel boliglån med kort rentebinding. Det sa sentralbanksjef Erik Thedéen i en tale ved Stockholms Handelskammare 16. januar.
– At vi i Sverige skiller oss ut med høy gjeld og så stor andel flytende renter, er ikke optimalt og utgjør en sårbarhet i økonomien. Virkeligheten kan endre seg raskt, sa Thedéen.
Han viste til at svenske husholdninger i årene med høy inflasjon opplevde sterkere fall i reell inntekt og forbruk enn husholdninger i mange andre land.
Svakere kjøpekraft enn i andre land
Ifølge Thedéen utvikler svensk økonomi seg normalt tett på resten av verden. Nettopp derfor er avvikene de siste årene særlig viktige å forstå.
– Svenske husholdningers disponible realinntekt og forbruk ble svakere enn både i euroområdet og i USA, sa han.
En viktig forklaring er at lønnsinntektene vokste langsommere, samtidig som prisene steg mer enn i andre land. Thedéen pekte særlig på den kraftige svekkelsen av den svenske kronen i 2022 og 2023.
– Prisene på det husholdningene kjøper steg mer i Sverige, delvis som følge av kronekursen. Det har bidratt til å svekke kjøpekraften betydelig, sa han.
Renteøkninger slo hardt inn
Den kanskje viktigste forskjellen fra mange andre land er likevel hvordan renteøkningene slo ut for husholdningene.
Les også: Sveriges Riksbank kutter styringsrenten til 1,75 prosent
– Rentekostnadene som andel av disponibel inntekt ble på kort tid doblet for gjennomsnittshusholdningen. Det er mer enn vi har sett i andre land, sa Thedéen.
Samtidig falt boligprisene kraftig. Fra topp til bunn sank prisene med nær 15 prosent, betydelig mer enn internasjonalt. Boliginvesteringene stupte, og bidro negativt til svensk økonomisk vekst både i 2023 og 2024.
– Økte renter har truffet både husholdningenes økonomi og boligmarkedet samtidig, sa sentralbanksjefen.
Bedre utsikter fremover
Thedéen understreket at situasjonen nå ser lysere ut. Inflasjonen er igjen nær målet på 2 prosent, og realinntektene er på vei opp.
– Forutsetningene er gode for en stabil økning i både kjøpekraft og forbruk fremover, sa han.
Han viste til at styringsrenten er satt ned siden våren 2024, og at renteutgiftene igjen utgjør en mindre del av husholdningenes inntekt. Samtidig har kronen styrket seg, noe som bidrar til lavere prisvekst.
Vil holde fast på strenge regler
Avslutningsvis advarte Thedéen mot å svekke reguleringene rundt husholdningenes gjeld.
– Erfaringene viser verdien av tydelige regler for belåning, amortisering og kredittvurdering. Det har styrket motstandskraften i økonomien, sa han.
Han la til at perioden med høy inflasjon også har vist betydningen av tillit til inflasjonsmålet.
– Det har kostet husholdningene kjøpekraft på kort sikt, men vil gagne både økonomien og lønnstakerne på lengre sikt, konkluderte Thedéen.
Det svenske statlige gruveselskapet LKAB styrket jernmalmfrakten med ny skipslaster i Narvik
