Italienske byer har utviklet en rekke leker, hvor den mest kjente i dag er palioen i Siena. Leker som i dag bidrar til calcioens storhet.
Frem til midten av 1800-tallet kunne man, i tråd med Metternichs definisjon, hevde at Italia var et geografisk uttrykk. Ser man på prosessen fram mot italiensk samling (Risorgimento), ble kongeriket etablert i 1861 med Viktor Emmanuel II av Savoia. Senere ble republikken proklamert i 1946, og grunnloven trådte i kraft 1. januar 1948.
Byer og leker
Før denne samlende perioden besto imidlertid middelalderens italienske historie, preget av et langvarig fravær av en samlet sentralmakt, av et tett nettverk av uavhengige byer, der autonomien formet kollektive livsformer på varig vis. Disse bystatene var ikke bare politiske og økonomiske enheter, men reelle sosiale fellesskap, der identitet ble bygget gjennom aktiv deltakelse i felles praksiser. I dette perspektivet blir det urbane rommet en scene for iscenesettelsen av fellesskapet, der makt, ritual og folkekultur møtes. Slik fremstår byene som virkelige bevaringssteder for italienske identiteter. Hver by bevarer sin egenart også etter landets samling. I dag ser man at disse identitetene og særegenhetene, som både anerkjennes og forsvares med stor styrke, fortsatt er levende på bynivå i tidligere bystater som Venezia, Firenze, Genova, Siena og Pisa, men også i mindre byer som Asti og Arezzo. I disse fragmenterte bysamfunnene formes den borgerlige identiteten i mindre grad gjennom tilslutning til en nasjonal enhet enn gjennom deltakelse i lokale kollektive praksiser, forankret i det offentlige rom og med en rytme som strukturerer det sosiale livet.
De gamle lekene trer dermed fram som fullverdige borgerlige ritualer som organiserer den kollektive tiden, regulerer forholdet mellom individer og grupper, og omdanner rivalisering – iboende i byenes uavhengighet – til symbolsk og sosialt regulert konkurranse. Disse lekene bidrar til å opprettholde den sosiale ordenen og til å videreføre felles verdier, som ære, solidaritet og territoriell tilhørighet (quartieri, contrade). Studiet av gamle leker i italienske byer gjør det dermed mulig å gå utover en rent folkloristisk forståelse og heller se dem som redskaper for sosialt samhold og identitetsbygging, arvet fra en urban modell basert på autonomi.
Les også: Fra Trieste til Napoli – Italia, kaffens land 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
