Polo forsvant fra de olympiske leker etter 1936. Det er likevel en universell idrett som vitner om kulturelle utvekslinger på tvers av kontinenter.
Idretten har alltid vært et speil av samfunnene og, i sine edleste uttrykk, en bærer av universelle verdier. Lojalitet, lagånd, selvbeherskelse og respekt for motstanderen: Egenskaper som poloen, en årtusengammel ridesport, har legemliggjort gjennom århundrene. Likevel har denne idretten vært borte fra de olympiske leker siden 1936, til tross for at den var representert fem ganger mellom 1900 og 1936. En gjeninnføring ville ikke bare være en tilbakevending til tradisjonen, men et strategisk grep innen kulturelt diplomati og fredsfremme.
Historien om olympisk polo har med stor tydelighet speilet maktforhold og geopolitiske spenninger, kulturelle overføringer og nasjoners uavhengighet. I 1936 stod den gjensidige respekten og kameratskapet mellom rytterne i sterk kontrast til det politiske klimaet rundt, og fremhevet poloens rolle som en form for «mikrodiplomati». Indias sølvmedalje under de nazistiske lekene ble til og med et slående symbol på nasjonal stolthet og kolonial frigjøring. Det samme gjaldt deltakelsen til det irske laget i 1908, tretti år før landets uavhengighet.
For polo er ikke bare en idrett: det er en sivilisasjonsskole. Winston Churchill, som spilte flittig i sine unge år, mente til og med at et handicap i polo var det beste passet til verden.
En tusenårig historie
Idrettens opprinnelse går tilbake til det gamle Persia, før den spredte seg til Sentral-Asia og India. Den ble brakt til Europa av britiske offiserer, og deretter til Argentina, hvor den nådde sitt høydepunkt. Raskt ble den en møte- og samspillsidrett som samlet kulturer, samfunnslag og nasjoner i en ånd av lojalitet og brorskap. Dens historiske plass i de olympiske leker var ikke tilfeldig: Den uttrykte allerede det olympiske idealet om fredelig møte mellom folk, på tvers av politiske rivaliseringer.
I det nordøstlige India har den tradisjonelle poloformen, kalt Sagol Kangjei, historisk fungert som et redskap for fred og utveksling mellom lokale herrer og diplomater, lenge før den moderne kodifiseringen.
Les også: Den ukrainske sportsjournalisten som tjenestegjør ved fronten
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
