Salg av karbon er et globalt økonomisk spørsmål. Klimasektoren er sterkt avhengig av statene og deres subsidieringspolitikk, noe som stadig endrer karbonmarkedet.
Karbonets geopolitikk dreier seg om tre hovedmakter: EU (6 % av klimagassutslippene), Kina (30 %, 11 milliarder tonn CO₂-ekvivalenter per år) og USA (11 %). Mens Kina er den største utslippskilden, ønsker EU å være et forbilde innen grønn energi, med sin grønne pakt og sitt ambisiøse mål om avkarbonisering – selv om utslippene i 2024 økte med 4,6 %. I Kina, som posisjonerer seg som leder innen fornybar energi og atomkraft, falt utslippene med 2,7 %, noe mer enn i India, som nå er verdens tredje største utslippsland (-2,2 %).
Når det gjelder USA, økte utslippene med 4,2 %. Landet har trukket seg fra Paris-avtalen av 12. desember to ganger og blitt klimaskeptisk, ikke bare i ord, men også i handling. Etter sin tilbakekomst til Det hvite hus har Trump-administrasjonen uttrykt et klart ønske om energidominans ved å fjerne alle hindringer for utviklingen av fossil energi, nærmest legge ned vindkraft og solenergi, samtidig som den har ønsket å gjenreise atomkraft – drevet av etterspørselen fra datasentre, som allerede bruker 4,4 % av landets elektrisitet og har et sterkt voksende forbruk.
I tillegg har Det hvite hus gått til angrep på klimavitenskapen, kuttet forskningsmidler og redusert den globale havovervåkningen, der USA tidligere sto for halvparten av verdens nettverk. En studie fra nettstedet Carbon Brief anslo at president Trumps politikk kan føre til en økning på fire milliarder tonn i amerikanske utslipp – et tall trolig i øvre sjikt av anslagene.
Energitransisjonen bremser opp
Uansett hvor klimapolitisk motstridende presidentens linje er, er den globale energiovergangen i gang – om enn med lavere tempo – i stor grad takket være Kina, som har gått inn i et kappløp med USA på dette området.
Les også: Tibet på randen: Stockholm-forum anmoder COP30 til ta opp den voksende klimakrisen i Himalaya
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Vannkrise i Iran: Ideologisk sløsing med en stadig knappere ressurs 🔒
