Forskeren Thierry Desrues mener kong Mohammed VI har mistet evnen til å tilby folket politiske løsninger, mens Generasjon Z nå leder gatene i protest.
Marokko opplever nå en bølge av ungdomsprotester ledet av bevegelsen GenZ 212, oppkalt etter landets retningsnummer. Ifølge forskeren Thierry Desrues ved det spanske nasjonale forskningsrådet har demonstrasjonene vokst raskt siden slutten av september, etter sterke reaksjoner på flere dødsfall ved et sykehus i Agadir
– Det som skiller denne bevegelsen fra tidligere, er ungdommen. Selv sammenlignet med «20. februar-bevegelsen» i 2011 består GenZ 212 av svært unge deltakere – også mindreårige, sier Desrues i intervju med Le Monde.
Han forklarer at bevegelsen i stor grad har vokst frem gjennom digitale plattformer som Discord, som gjør det vanskelig for myndighetene å overvåke.
– I 2011 hadde protestene kjente talsmenn fra venstresiden. Denne gangen vet vi knapt hvem som leder. Noen få influensere er med, men bevegelsen virker løsere organisert og mer spontan.
Misnøye med politikk og prioriteringer
Desrues peker på at mange av dagens unge ikke har tilknytning til partier eller sivile organisasjoner, og at deres misnøye retter seg mot et system de opplever som stengt og urettferdig.
– Myndighetene trodde de kunne dempe frustrasjonen ved å tilby folk sportsarrangementer som Afrikamesterskapet i 2025 og VM i 2030. Men de tok feil, sier han.
– Folk ser at stadioner reiser seg i rekordfart, mens skoler og sykehus forfaller. Mange ble tvangsflyttet for å gi plass til byggeprosjektene, ofte med elendig erstatning. Det har skapt sinne.
Les også: Fez: Den vestlige Østen 🔒
Desrues mener mange marokkanere opplever et paradoks:
– De ser at når staten vil, kan den handle raskt. Når det ikke skjer noe i helse og utdanning, handler det ikke om evne, men om vilje.
Kongen uten alternativ
Statsminister Aziz Akhannouchs regjering beskrives som næringslivsvennlig og lojalt bundet til kongens direktiver.
– Denne regjeringen har vist liten handlekraft siden 2021. Den vil trolig lammes helt til kongen selv griper inn, sier Desrues.
Han forventer at Mohammed VI i sin tale 10. oktober vil kritisere regjeringen og minne om at han lenge har advart mot fattigdom og ulikhet. Samtidig tror Desrues at kongen vil forsøke å fremstå som lyttende uten å berøre de mest følsomme temaene, som eiendom og fordelingen av rikdom.
– I 2011 hadde kongen et kort å spille: islamistpartiet PJD, som fungerte som en ventil. Nå finnes ingen slik mellomposisjon. Palasset står i et tomrom.
Et symbolsk vendepunkt
Selv om bevegelsen foreløpig ikke utfordrer kongens stilling direkte, mener Desrues at hans popularitet kan avhenge av de neste ukene.
– Denne generasjonen husker ikke «blyårene» under Hassan II eller den tidlige optimismen under Mohammed VI. De forstår ikke maktens nyanser, og det trengs et sterkt symbol, sier han.
– Et mulig signal ville vært statsministerens avgang og nyvalg. Det ville vist at kongen faktisk lytter til folket.
