Rap, som vokste fram i svarte bydeler, har lenge hatt en kobling til narkotikahandel – både som estetisk uttrykk og som en måte å resirkulere svarte penger på. At narkotika og vold fyller så mange musikkvideoer, handler like mye om å lokke en ny generasjon som å speile den virkelige – eller forestilte – hverdagen til dem som lager musikken.
Underholdningsverdenen, og spesielt musikkindustrien, har alltid hatt bånd til kriminalitet, som der fant – blant annet – en utmerket måte å hvitvaske svarte penger på. Det gjelder særlig i USA, hvor den italienske mafiaen drev jazzklubber, nattklubber og signerte kontrakter med artister for å styre deres karriere. En virkelighet illustrert i den mytiske scenen i Gudfaren, hvor man ser Vito Corleone sikre Johnny Fontanes suksess. Selv om den store Frank Sinatra aldri ble tiltalt, var personer knyttet til mafiaen, assosiert med Sam Giancana og Lucky Luciano, i det minste garantister for hans beskyttelse. Luciano blir regnet som en av fedrene til amerikansk organisert kriminalitet.
Å hvitvaske penger gjennom musikk følger et relativt klart mønster: man må investere i en artist og løfte hans eller hennes verdi gjennom innflytelse og uformelle transaksjoner; artisten genererer så penger gjennom konserter, platesalg, samarbeid, og betaler tilbake investoren via ulike fakturaer (sikkerhet, bygging av villaer osv.).
Spotify, Deezer, Qobuz: streaming som hvitvasking?
Siden 2000-tallet har digitaliseringen av musikk åpnet nye muligheter. Det er strømmetjenestene, særlig Spotify, Deezer og Qobuz, som sikrer kunstnerne de viktigste, eller i det minste de mest regelmessige, inntektene. En million avspillinger gir rundt 2 000 euro til rettighetshaverne, og da settes de mest kreative mekanismene raskt i gang. Spesielt hvis man ønsker å resirkulere store mengder kontanter.
Les også: AK-47: Fra våpen til symbol 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
