Den tyske industrikrisen sender sjokkbølger gjennom hele EU. Verdikjeder brytes opp, og konsekvensene merkes langt utenfor Berlin.
Tyskland har i flere tiår vært selve drivkraften i Europas økonomi. Landets industrielle kapasitet har gjort det mulig for EU å hevde seg globalt, ikke bare som et økonomisk fellesskap, men som en geopolitisk aktør. Tysk bilindustri, stål, kjemi og maskinproduksjon har vært symboler på stabilitet og konkurransekraft. Men i 2025 ser vi et Tyskland som sliter tungt: industrien mister arbeidsplasser i hundretusentall, eksporten faller dramatisk, og energi- og lønnskostnader presser landets konkurranseevne.
Når Tyskland mister sin industrielle kraft, mister Europa sitt fundament. Krisen i Europas største økonomi er ikke lenger en nasjonal utfordring, men et spørsmål om hele unionens fremtidige relevans i en verden der USA og Kina drar fra. Samtidig ligger Mario Draghi-rapporten fra 2024 – med 383 konkrete forslag for å styrke Europas konkurransekraft – nesten urørt. Bare 11,2 % av tiltakene er gjennomført (European Policy Innovation Council [EPIC], 2025). Europa nøler, mens rivalene løper fra oss.
Industri i fritt fall
Tysk industri har vært i tilbakegang over flere år, men utviklingen akselererte etter energikrisen og de geopolitiske sjokkene i kjølvannet av krigen i Ukraina.
- 245 500 industrijobber er forsvunnet siden 2019, ifølge en EY-studie publisert i august 2025 (Reuters, 2025a).
- Industriproduksjonen falt med 2,1 % i Q2 2025, mens bilindustrien alene opplevde et fall på 6,7 % (Reuters, 2025a).
- Eksporten til Kina og USA sank med henholdsvis 14 % og 10 % første halvår 2025 (EY, 2025).
- Enhetslønnskostnadene i tysk industri ligger ca. 15 % over eurosonens gjennomsnitt og 22 % høyere enn i 27 andre industriland (Reuters, 2025b).
Les også: Det delte Tyskland 🔒
Bilindustrien – selve hjertet i Tysklands økonomiske modell – rammes hardest. Volkswagen, Mercedes-Benz og Audi har kunngjort massive nedbemanninger, med titusenvis av stillinger planlagt fjernet frem mot 2030 (Reuters, 2025a). Leverandørkjeden følger samme mønster: ZF Group skal redusere med 14 000 ansatte, mens Bosch, Continental og Schaeffler melder om ytterligere kutt.
Dette er mer enn en industrikrise. Når Tyskland rammes, rammes hele Europa. Fra stålverk i Polen til maskinprodusenter i Italia er forsyningskjedene tett integrert med tysk industri. Når Europas motor stanser, stanser også resten av maskineriet.
Energipolitikkens kostnad
En sentral årsak til krisen er energiprisene. Etter beslutningen om å stenge ned kjernekraftverkene i 2022 og redusere avhengigheten av russisk gass, har Tyskland stått igjen med en energiforsyning som er både dyrere og mer ustabil. Energiintensiv industri, som stål og kjemi, har dermed mistet store deler av sitt konkurransefortrinn.
Mens USA har opplevd fallende energipriser som følge av skiferrevolusjonen, og Kina subsidierer energi til industrien, betaler tyske bedrifter blant de høyeste strømprisene i OECD-området. Dette gjør det langt vanskeligere å opprettholde produksjon i sektorer som i utgangspunktet er kjernen i Tysklands eksportmodell.
Draghi-rapporten – veikartet som ble liggende i en skuff
Mario Draghi leverte i september 2024 et veikart for Europas fremtid (The Guardian, 2024). Rapporten pekte på behovet for årlig investering på 750–800 milliarder euro for å hindre at Europa havner permanent bak USA og Kina. Draghi kalte det et «wake-up call»: uten radikal handling ville Europa møte «en smertefull nedgang».
De viktigste forslagene var:
- Kapitalmarkedsunion – for å mobilisere risikokapital og skape et reelt felles europeisk finansmarked.
- Samordnet industripolitikk – for å møte global konkurranse i stedet for å kvele innovasjon med nasjonale særordninger.
- Massive FoU-investeringer – for å ta igjen forspranget til rivalene i teknologi og grønn industri.
Status i 2025: Bare 43 av 383 tiltak er fullt implementert, nesten halvparten er fortsatt «under arbeid», og 87 tiltak er ikke påbegynt (EPIC, 2025). Samtidig vokser USA og Kina i rekordtempo.
Rivalene drar ifra
Mens EU nøler, handler rivalene:
- USA: Gjennom Inflation Reduction Act og CHIPS Act subsidierer Washington grønn industri og halvlederproduksjon med hundrevis av milliarder dollar. I tillegg gir det dynamiske kapitalmarkedet amerikanske selskaper rask tilgang til risikokapital. Resultatet er at amerikansk vekst i 2025 er åtte ganger høyere enn EUs (Financial Times, 2025).
- Kina: Beijing investerer nå 2,6 % av BNP i FoU, mot EUs 2,2 %, og integrerer teknologi, industri og sikkerhet i en helhetlig strategi. Samtidig utvider Kina sin innflytelse i Global Sør, og sikrer tilgang til råvarer EU selv mangler (OECD, 2025).
Forskjellen er slående: mens USA og Kina bygger fremtidens økonomi, diskuterer EU statsstøtteregler og budsjettdisiplin.
Demografi og arbeidskraft
Tysklands utfordringer forsterkes av demografiske trender. En aldrende befolkning og lav fødselsrate betyr at arbeidsstyrken krymper. Ifølge OECD vil Tyskland mangle flere millioner kvalifiserte arbeidere innen 2035 dersom dagens utvikling fortsetter (OECD, 2025). Dette skaper et paradoks: mens industrien nedbemanner på grunn av høye kostnader og svak konkurranseevne, vil landet samtidig mangle arbeidskraft til å håndtere nye teknologiske skift.
Migrasjon har delvis fylt gapet, men også dette har skapt politiske spenninger og bidratt til økt støtte for populistiske partier.
Geopolitiske implikasjoner: Et Europa på sidelinjen
Tysklands krise handler ikke bare om industri og arbeidsplasser. Den rokker ved hele Europas strategiske posisjon.
- Økonomisk marginalisering: Når Europas største økonomi taper konkurransekraft, svekkes hele EU i global handel.
- Avhengighet av rivaler: EU blir avhengig av USA for sikkerhet og digitale plattformer, og av Kina for grønn industri og råvarer.
Les også: Keynes påkalles for å redde Tysklands vaklende industri
- Sosial uro og populisme: Masseoppsigelser gir næring til protestbevegelser og populistiske partier, noe som destabiliserer unionen innenfra.
- Geopolitisk irrelevans: Et Europa uten industriell styrke vil reduseres til en tilskuer i den globale maktkampen – et sikkerhetspolitisk vedheng til USA.
Dette viser at Tysklands tilbakegang ikke bare er en økonomisk historie, men et spørsmål om Europas fremtidige plass i den globale maktbalansen.
Konklusjon
Når Tyskland mister sin industrielle kraft, mister Europa sin fremtid. Draghi ga unionen en klar resept: invester massivt i kapital, industri og forskning – eller risiker marginalisering. Ett år senere ligger rapporten nesten urørt, mens USA og Kina har gjort nettopp det Draghi ba om.
Spørsmålet er derfor ikke lenger om Europa har råd til å handle, men om vi har råd til å la være. Hvis Europas motor stanser, vil hele kontinentet gå i stå. Og da er det ikke bare en økonomisk krise – men en geopolitisk tragedie.
Referanser
European Policy Innovation Council. (2025, April 9). Draghi Observatory & Implementation Index: Only 1 in 10 measures implemented. Think EPIC. https://thinkepic.eu/draghi-observatory-implementation-index-only-1-in-10-measures-implemented
(2025, August 26). German industry sheds almost 250,000 jobs in worsening downturn, study shows. Reuters. https://www.reuters.com/en/german-industry-sheds-almost-250000-jobs-worsening-downturn-study-shows-2025-08-26
Financial Times. (2025, September 10). Europe slow-walks Draghi plan as global rivals surge. https://www.ft.com/content/4423db1a-dda1-471e-875e-f5b6356bc937
OECD. (2025, March 31). R&D spending growth slows in OECD, surges in China. OECD Insights. https://www.oecd.org/en/data/insights/statistical-releases/2025/03/rd-spending-growth-slows-in-oecd-surges-in-china-government-support-for-energy-and-defence-rd-rises-sharply.html
Reuters. (2025a, August 26). German industry sheds almost 250,000 jobs in worsening downturn, study shows. https://www.reuters.com/en/german-industry-sheds-almost-250000-jobs-worsening-downturn-study-shows-2025-08-26
Reuters. (2025b, August 27). German labour costs higher than in other industrialised countries, study shows. https://www.reuters.com/markets/europe/german-labour-costs-higher-than-other-industrialised-countries-study-shows-2025-08-27
The Guardian. (2024, September 9). EU needs €800bn-a-year spending boost to avert agonising decline, Draghi warns. EU ‘needs €800bn-a-year spending boost to avert agonising decline’ | European Union | The Guardian
