Et elfenbenstrone laget i Konstantinopels navn ble brukt som politisk våpen i Ravenna på 500-tallet.
Den såkalte «Maximians trone» står i dag i bymuseet – et blendende vitnesbyrd om hvordan kunst og symboler kunne erstatte soldater og sverd, skriver Greek Reporter.
Fra utenforstående til keiserens mann
Da Maximianus (også kjent som Massimiano) ble innsatt som erkebiskop av Ravenna i år 546, ble han møtt med skepsis. Han ble oppfattet som en «fattig diakon fra Pola» som hadde steget for raskt i gradene – utpekt mer av keiserlig gunst enn lokal tillit.
Men for keiser Justinian I var det avgjørende å ha en lojal mann i Ravenna, som nylig var gjenerobret fra goterne og nå nøkkelbyen i bysantinsk Italia.
Justinian valgte å ikke svare med våpen, men med et blendende symbol på sin egen autoritet: en praktfull trone i utskåret elfenben. Tronen var mer enn kirkemøbel – den var en maktdemonstrasjon fra Konstantinopel, et klart budskap til Ravenna om at Maximian hadde keiserens fulle støtte.
Kunst som maktspråk
Tronen er i dag bevart i Ravnennas erkebispelige museum. Den er rikt dekorert med bibelske motiver og intrikate vinranker, og regnes som et av de ypperste eksemplene på bysantinsk elfenbenskunst.
Les også: Hellas’ storstrategi 🔒
Men hvor den ble laget, er fortsatt en gåte. Enkelte trekk peker mot Konstantinopel, hvor keiserens mestere arbeidet. Andre detaljer, som avbildningen av Jomfru Maria på en madrass – et særpreg fra koptisk tradisjon – tyder på at tronen kan stamme fra Alexandria. Dermed bærer den også spor av den kulturelle blandingen som preget imperiet.
Geopolitisk teater i elfenben
Ved å sende tronen til Ravenna unngikk Justinian å sende tropper. Tronen ble et permanent symbol på at erkebiskopen var keiserens mann, og at byen stod under Konstantinopels direkte innflytelse. Den bidro til å stilne lokal motstand og festet bysantinernes grep om Italia – ikke gjennom blod, men gjennom symbolmakt.
Tronen viste at makt kunne hevdes like effektivt med kunst som med våpen. Den forente Ravenna med imperiets storhet, og gjorde Maximian til en levende forlengelse av Justinians autoritet.
Et tidløst budskap
Historien om Maximians trone minner om det vi i dag kaller «myk makt». Der moderne stater bygger kulturinstitutter, sponser utstillinger eller bruker sport som diplomati, brukte Justinian et enkelt, men blendende objekt for å understreke sin rett til å styre.
Han satte aldri fot i Ravenna selv. Likevel ble tronen stående som en permanent påminnelse om at byen var utvalgt – og at keiseren hersket ikke bare med sverd, men også med symboler.
I dag tvinger den fortsatt betrakteren til å stille spørsmål: Hva betyr egentlig vakre gjenstander i museer? Er de bare kunst – eller er de politiske budskap hugget i tidens materiale?
Dante Alighieri: Filosofen, forfatteren og frontsoldaten i kamp for Firenze 🔒
