Velgerne straffet regjeringspartiet MAS etter kraftig inflasjon og drivstoffmangel. To markedsvennlige kandidater går videre til andre valgrunde i oktober.
Bolivias sosialistparti MAS har lidd sitt største nederlag på to tiår. I presidentvalget søndag stemte velgerne for endring og ga størst oppslutning til markedsvennlige kandidater, skriver Wall Street Journal.
Kandidater fra sentrum og høyresiden leder
Rodrigo Paz, sentrumsorientert senator og sønn av en tidligere president, fikk 32 prosent av stemmene i første runde. Han møter den konservative eks-presidenten Jorge Quiroga, som oppnådde 27 prosent, i en avgjørende runde i oktober.
Regjeringspartiets kandidat Eduardo del Castillo, en tidligere minister, endte på bare 3 prosent. Partiet har styrt nesten sammenhengende siden Evo Morales ble president i 2006.
– Folk har sluttet å tro på sosialismen og venstresiden, sa Pachakuti Waranqa fra El Alto, en by som tidligere stemte tungt på Morales. – De vil at krisen skal ta slutt, de ønsker alternativer og økonomisk stabilitet.
Les også: Kinesisk pansret kjøretøy svikter under kuppforsøk i Bolivia
Misnøye med Morales og Arce
Mange velgere legger skylden på Morales og hans tidligere allierte, president Luis Arce, for dagens økonomiske krise. Inflasjonen nådde 24 prosent i juni – den høyeste på 30 år – samtidig som landet opplever mangel på diesel, brød og matolje.
– Nok med sosialismen i dette landet, vi trenger en radikal endring, sa Veronica Mamani, en Aymara-innbygger i El Alto.
Morales selv, som ble utestengt fra å stille til valg, holder seg nå skjult i sin hjemby i Chapare for å unngå arrestasjon. Han er siktet for overgrep mot en mindreårig, men hevder han er utsatt for en «rettslig krig» fra Arces regjering.
Økonomisk fall etter gassboomen
Da Morales først tok makten, nøt Bolivia godt av økte inntekter fra gasseksport som finansierte velferdsprogrammer og infrastruktur. Men produksjonen har falt med nær halvparten siden 2014.
– De tok ikke vare på den gylne gåsa, de sultet den og drepte den, sa Eduardo Gamarra, politisk analytiker ved Florida International University.
Sentralbankens reserver har samtidig stupt fra rundt 15 milliarder dollar (ca. 162 mrd. NOK) i 2014 til 2 milliarder dollar (ca. 21,6 mrd. NOK) i dag. Det har ført til dollarmangel, store underskudd og uro i markedene.
Kraftige kutt venter
Økonomer mener den neste regjeringen må gjennomføre harde innstramminger, blant annet kutte subsidier og legge ned statlige selskaper.
– En veldig tøff tilpasning vil måtte skje, sa Gonzalo Chávez, økonom ved det katolske universitetet i Bolivia. – Det kommer til å få store sosiale konsekvenser.
