Sør-Korea er en nøkkelspiller i en region preget av stormaktsrivalisering, historiske sår og raske samfunnsendringer. Nå får vi mulighet til å belyse disse utviklingene fra innsiden.
Det er med stor glede at vi kunngjør et nytt tilskudd til våre lille, men dedikerte redaksjon. Denne gangen vender vi blikket langt østover – nærmere bestemt Den koreanske halvøy – ved å ta om bord den gryende Korea-eksperten Synne Norseth.
Synne har bodd i Seoul i fire år hvor hun tok en bachelor-grad i statsvitenskap ved Yonsei University og tilegnet seg kunnskaper i koreansk. Synne er også en del av Seoul-baserte nettverket Korea Young Leaders Forum, et initiativ fokusert på å styrke den neste generasjonen koreanske ledere. Hun har også gjennomført en praktikantstilling på Korea-senteret i den Stockholm-baserte tenketanken Institute for Security and Defence Policy (ISPD), samt.
Synne drar jevnlig tilbake til den høyteknologiske østasiatiske staten hvor hun fortsatt har flere venner og bekjente for diverse gjøremål, men hun bor for øyeblikket fast i Stockholm, hvor hun holder på med en master innen sikkerhetspolitikk på Det svenske forsvarsuniversitet.
For Geopolitika kommer Synne til å skrive om koreanske politiske anliggende. Ikke bare det viktige innenrikspolitiske forholdene, men spesielt landets utenrikspolitiske linje og kaste lys på landets delikate geopolitiske posisjon i Øst-Asia. Med Synnes sterke bakgrunn og dype kjennskap til Korea, vil vi gi være lesere innsikt som de ikke vil finne andre steder. Vi tør derfor påstå at vi vil være best på koreansk politikk i hele medie-Norge.
Som følger kommer et intervju med Synne, slik at våre lesere kan bli bedre kjent med vårt nyeste tilskudd. Velkommen om bord Synne! Vi gleder oss til fortsettelsen!
– Du har bachelorgrad fra Yonsei University i Seoul. Hvordan var studieoppholdet i Sør-Korea, og hvordan skilte det akademiske miljøet seg fra det du har erfart i Europa?
– Jeg har egentlig ikke studert på universitet i Norge – det høyeste jeg har fullført der er videregående skole – så jeg kan ikke sammenligne direkte. Men ut fra det jeg har hørt, er det noen tydelige forskjeller. På Yonsei var timeplanen mer intensiv enn det jeg kjenner fra Norge; man kan ta opptil syv fag per semester, og det legges stor vekt på obligatorisk oppmøte. Systemet føltes mer strukturert og strengt, noe jeg opplevde som positivt for læringsprosessen.
Les også: Sør-Koreas mørke side 🔒
– Det er også et tydeligere hierarki både mellom studenter og professorer, og mellom studenter på ulike årstrinn. Selv om noen kan oppleve dette som distanserende, har jeg personlig erfart at professorene ofte inntar en ekte mentorrolle. De er tilgjengelige for veiledning, gir råd om faglig og karrieremessig utvikling, og prøver genuint å hjelpe deg å nå ditt potensial.
– Siden Yonsei tilbyr en amerikansk-inspirert liberal arts-utdanning, var det også stort søkelys på kritisk tenkning og diskusjonsbasert læring. Spesielt dekket fagene østasiatisk historie, politikk og kultur på en måte som var veldig annerledes enn det man typisk møter i Norge. Jeg satte også pris på det brede mangfoldet av perspektiver i klasserommet, og at man ble oppmuntret til å engasjere seg aktivt med stoffet fremfor bare å pugge det. Alt i alt var det en intensiv, men veldig berikende opplevelse.
– Hva tok du mest med deg fra sørkoreansk kultur og samfunn – både på den positive og den mer utfordrende siden?
– Det som har gjort størst inntrykk på meg fra Sør-Korea, er de sterke kontrastene i samfunnet. På den ene siden er landet ekstremt moderne, effektivt og teknologisk avansert, med byer som pulserer av energi og innovasjon. Folk har en imponerende arbeidsmoral, og det er tydelig at ting faktisk blir gjort – det er en kultur som verdsetter handlekraft og prestasjon. Samtidig opplever man et stort press og tydelige forventninger, både i skole, arbeidsliv og familie. Hierarkiske strukturer preger relasjoner, og det kan være utfordrende å navigere mellom tradisjonelle normer og et stadig mer moderne samfunn. For unge mennesker skaper dette en konstant balansegang mellom å oppnå suksess og å finne sin egen vei. Alt i alt ga oppholdet meg et dypt innblikk i et samfunn som kombinerer innovasjon og tradisjon på en måte som både inspirerer og utfordrer dem som lever der.
– Er det noe Norge som samfunn kan lære av Sør-Korea, og motsatt?
– Norge kan lære mye av Sør-Korea når det gjelder effektivitet, innovasjon og evnen til å gjennomføre ambisiøse prosjekter raskt. Samtidig er det ett område hvor Sør-Korea skiller seg fra Norge: balanse mellom arbeid og fritid. Mange koreanere jobber svært lange dager, og presset fra skole og arbeidsliv kan gjøre det vanskelig å ta seg tid til familie, hvile og fritidsaktiviteter.
– Her viser Norge hvordan man kan kombinere produktivitet med et samfunn som verdsetter tid til både arbeid og privatliv. På sin side kan Sør-Korea hente inspirasjon fra Norge når det gjelder inkluderende og sosialt støttende systemer, og hvordan en kultur som legger vekt på balanse og rettferdighet kan bidra til trivsel og langsiktig stabilitet, både for enkeltpersoner og samfunnet som helhet.
– Sør-Korea forbindes ofte med teknologi, popkultur og økonomisk vekst. Hvilke sider av landet mener du nordmenn trenger et mer nyansert bilde av?
– Sør-Korea er et land med høy levestandard, godt utbygd infrastruktur og tjenester lett tilgjengelig overalt, noe som gjør hverdagen svært praktisk og komfortabel. Samtidig står landet overfor flere utfordringer som ofte får lite oppmerksomhet i Norge, som eldre fattigdom, lave fødselstall og avfolkning i mindre byer og på landsbygda. Mange unge flytter til Seoul for utdanning og jobbmuligheter, og den intense konkurransen kombinert med et sterkt kulturelt fokus på suksess gjør det krevende å utvikle seg og lykkes. Dette påvirker igjen muligheten til å skaffe bolig og starte familie. Hierarkiske strukturer preger både arbeidslivet og samfunnslivet generelt, noe som kan skape spenninger mellom generasjoner og gjøre det utfordrende for unge mennesker å finne sin plass.
Les også: Sør-Korea: En forutsigbar institusjonell krise
– Samtidig øker andelen utenlandske innbyggere og internasjonale ekteskap, men undersøkelser viser at relativt få koreanere er åpne for nære forbindelser med utlendinger, noe som legger ytterligere kompleksitet til sosiale relasjoner. Sør-Korea befinner seg i et interessant spenn mellom moderne og tradisjonelle verdier. Landets raske modernisering og globale integrering påvirker både sosiale strukturer, generasjonsforhold og kulturelle normer, og gjør mange samfunnsutfordringer komplekse og vanskelige å håndtere.
– Sør-Korea er et lite, men tett befolket og svært høyteknologisk land. Det er også strategisk viktig. Hvordan vurderer du Sør-Koreas rolle i den pågående stormaktskonkurransen mellom Kina og USA?
– Sør-Korea befinner seg i en kompleks og utfordrende geostrategisk posisjon, der landet må balansere sine forhold til både USA og Kina. Dette er en delikat balansegang, ettersom Sør-Korea har sterke sikkerhetsforbindelser med USA, samtidig som Kina er en viktig handelspartner. Landet har historisk hatt et tett forhold til USA, spesielt innen forsvar og sikkerhet, med nesten 30 000 amerikanske tropper stasjonert i Sør-Korea. Samtidig er Kina Sør-Koreas største handelspartner, noe som skaper et behov for å balansere disse to stormaktene.
– President Lee Jae Myung har uttrykt en pragmatisk tilnærming til utenrikspolitikken, der han søker å opprettholde det sterke forholdet til USA samtidig som han unngår konfrontasjon med Kina. Dette reflekterer et ønske om å prioritere fred, handel og regional stabilitet, i tråd med offentlig opinion og nasjonale interesser.
– Imidlertid er det politiske partier i Sør-Korea med ulike syn på hvordan landet bør opptre i regionen. Dette inkluderer spørsmål om hvor tett man skal stå til USA, hvor mange felles militærøvelser man bør gjennomføre, og hvordan man bør forholde seg til Nord-Korea. Slike forskjeller påvirker også nordkoreanske flyktninger og hjelpeorganisasjoner, som ofte er avhengige av regjeringens politiske orientering for å få støtte og oppmerksomhet. Forholdet til Japan byr på ytterligere dilemmaer. Historiske uenigheter og gamle sår spiller fortsatt en rolle, samtidig som moderne sikkerhetssamarbeid er viktig.
– De siste ti årene har vi sett boikotter av japanske varer og sterke politiske bevegelser som uttrykker både pro- og anti-USA, pro- og anti-Kina, og anti-Japan-holdninger. Denne politiske diversiteten gjør det vanskelig for Sør-Korea å ha en stabil, langsiktig retning i utenrikspolitikken, selv om samarbeidet med USA alltid forblir et viktig punkt i strategien.
– Du holder på å skrive en masteroppgave. Hva handler den om?
– Jeg skal skrive masteroppgave om strategisk kultur på Koreahalvøya. Jeg ser på hvordan ulike faktorer – historie, geografi, interne og eksterne sjokk—har påvirket hvordan befolkningen og myndighetene forstår og forholder seg til felles verdier, tro og atferdsmønstre, spesielt når det gjelder bruk av makt og tilnærming til sikkerhet og forsvar. I tillegg ser jeg på hvordan nabolandene, som Kina og Japan, og tilstedeværelsen av USA, har formet disse perspektivene over tid. Målet er å forstå hvordan historiske erfaringer og regionale dynamikker preger Koreas sikkerhetspolitikk i dag.
– Når du nå skriver for Geopolitika, hva ønsker du å oppnå og hvem ønsker du å nå ut til?
– Når jeg skriver for Geopolitika, ønsker jeg å bidra med mer innsikt og kunnskap om Sør-Korea, et land som sjelden blir omtalt inngående i norske medier. Jeg ønsker å fokusere både på intern politikk og på geopolitikk i Øst-Asia, særlig landets relasjoner til Kina, Japan og USA. Målet er å nå ut til norske lesere som er interessert i geopolitikk, samtidig som jeg vil nå dem som bare er nysgjerrige på hva som skjer på Koreahalvøya – for det skjer alltid noe som påvirker både regionen og verden.
Les også: Riddere, ikke bønder: Romania og Sør-Korea som «offshore balanserere»
– Er det bestemte temaer eller konflikter du ser spesielt frem til å dekke for oss?
– Jeg er spesielt interessert i å dekke intern politikk i Sør-Korea, særlig i etterkant av Yoon Suk Yeols riksrettssak og Lee Jae Myungs presidentskap. Jeg vil også fokusere på forholdet mellom Nord- og Sør-Korea, spesielt etter at Nord-Korea tidligere i år kunngjorde at gjenforening ikke lenger er et mål i deres politikk. I tillegg synes jeg det er spennende å analysere Sør-Koreas rolle som en mellomstor makt, som navigerer i spennet mellom Kina og USA, og hvordan dette påvirker både intern politikk og regionale relasjoner.
– Hvis du skal gi tre korte tips til nordmenn som ønsker å forstå Koreahalvøya bedre – hva ville du sagt?
– For å forstå Koreahalvøya bedre ville jeg først anbefalt å sette seg inn i historien og politikken, fordi landet fortsatt er veldig preget av fortiden. Det forklarer mange av de tydelige politiske forskjellene i Sør-Korea, og ikke minst forholdet til Nord-Korea. Samtidig er det fascinerende å se hvordan Sør-Korea på bare to generasjoner har gått fra et land ødelagt av krig til et av de rikeste og mest teknologisk avanserte i verden – en utvikling som andre land virkelig kan lære mye av.
– I tillegg er det nyttig å følge med på kultur og samfunn, fra tradisjoner og språk til moderne popkultur og dagligliv, fordi det gir innsikt i hvordan folk tenker og samhandler. Til slutt er det utrolig verdifullt å snakke med folk som har erfaring fra Korea, enten sør- eller nordkoreanske perspektiver, eller personer som har bodd der, fordi det gir en nyansert forståelse som man sjelden får gjennom media alene.
Riksrettssaken i Sør-Korea: Sendte president Yoon bevisst droner til Pyongyang?
