Putin strammer nettet rundt brukere med sensur, overvåking og straff for søk. Internettbruk i Russland har blitt både vanskelig og farlig. Myndighetene blokkerer nettsider, slår ned på meldingsapper og straffer søk etter «ekstremistisk» innhold.
– Alt skal kontrolleres
– Bit for bit forsøker de å komme til et punkt der alt er kontrollert, sier Anastasiia Kruope fra Human Rights Watch.
Hun omtaler myndighetenes strategi som «død ved tusen kutt» – en gradvis nedbygging av friheten på nettet, skriver Euronews.
Russiske brukere opplever nå at YouTube-videoer ikke lastes, populære nettsider ikke åpner seg, og mobilnettet er borte i flere timer eller dager. Dette er ikke tilfeldige feil, men resultatet av en planlagt innsats for å stenge Russland inne bak en digital mur.
Etter 2011 kom kontrollen
Forsøkene på å kontrollere internett skjøt fart etter masseprotestene i 2011–2012. Da ble nettet brukt til å organisere demonstrasjoner og spre uavhengig informasjon.
Siden da har Kreml innført lover som krever at selskaper lagrer samtaler og meldinger, og installerer utstyr som gir myndighetene mulighet til å overvåke og stenge trafikken.
Les også: Russlands hær har lært – og blitt farligere siden krigens begynnelse 🔒
Selv om mange av disse tiltakene først ble avvist som lite effektive, har de gradvis blitt mer avanserte.
– Myndighetene blir flinkere, og de nærmer seg en reell isolering av russisk internett, sier Kruope.
Etter invasjonen: Total struping
Etter invasjonen av Ukraina i 2022, ble sosiale medier som Facebook, Twitter og Instagram blokkert. Nå står også WhatsApp for tur.
– WhatsApp bør forberede seg på å forlate det russiske markedet, sa parlamentsmedlem Anton Gorelkin.
Samtidig lanseres meldingsappen MAX, utviklet av det statlige VK. Den skal brukes til meldinger, betalinger og kontakt med myndigheter – og deler brukerdata med staten.
Cyberadvokat Sarkis Darbinyan sier myndighetene ønsker å tvinge alle over på russiske løsninger.
– Den eneste måten de får folk til å bruke MAX på, er å stenge ned alle vestlige alternativer, sier han.
Farlige søk og dyre lisenser
En ny lov gjør det straffbart å søke etter innhold som myndighetene definerer som «ekstremistisk». Det inkluderer LHBTQ+-innhold, opposisjonsgrupper og enkelte sanger.
– Selv om det blir vanskelig å spore alle, kan noen få saker være nok til å skremme folk, sier juristen Stanislav Seleznev.
Kostnaden for å få internettlisens i Russland er også økt dramatisk – fra 7 500 rubler (ca. 870 kroner) til 1 million rubler (ca. 116 000 kroner). Over halvparten av IP-adressene kontrolleres nå av bare sju selskaper, hvorav statsdominerte Rostelecom står for 25 prosent.
– Kreml forsøker å kontrollere alt på nettet, manipulere trafikken og kvele friheten, sier Kruope.
Darbinyan slår fast:
– Russland er ikke helt der ennå. Men det nærmer seg.
Asle Toje om realpolitikkens tilbakekomst og stormaktsdynamikken mellom USA, Kina og Russland 🔒
