Islandsk økonom: Sterk króna gjør Island dyrere enn Norge

Islands kjerne­industrier frykter tap av konkurranse­evne når króna setter rekord, og prisnivået skyter i været.

Tar vi også høyere islandsk inflasjon med i regnestykket, blir gapet enda større – den «reelle» valutakursen er på historisk topp. Økonom Konráð S. Guðjónsson advarer om at eksportnæringer mister konkurranse­evne når kronen blir for dyr, melder den islandske rikskringkasteren Rúv.

For ett år siden kostet én euro nesten 150 ISK; nå er kursen rundt 142 ISK (om lag 10 NOK). Dollaren har falt fra 138 til 120 ISK. Tar vi også høyere islandsk prisvekst med i regnestykket, er forskjellen enda større.

Króna på toppnivå

– Den høye, «reelle» kursen skader eksporten og gjør oss mindre konkurranse­dyktige, advarer økonom Konráð S. Guðjónsson.

Eksportnæringer under press

Fisk, aluminium og reiseliv står for to tredeler av Islands eksport. Når kronen er dyr, får bedriftene færre kroner igjen per euro eller dollar. Icelandair anslår et tap på 1,5 milliarder ISK (ca. 106 mill. NOK) i andre kvartal på grunn av kursen.

– Vi kan få færre turister eller se dem bruke mindre penger. Det samme gjelder høy­teknologi og fiske, sier Guðjónsson.

Les også: Island vurderer EU-medlemskap igjen – Von der Leyen bekrefter at gammel søknad fortsatt gjelder

Hvorfor virker sterk valuta dyrt?

Når ISK styrker seg, skjer tre ting samtidig:

• Utlendinger betaler mer – En tysker må veksle inn flere euro for samme hotell­natt. Island «blir dyrere» i utenlandske øyne.
• Islandske varer blir kostbare ute – Eksportøren må heve prisene i euro for å tjene det samme i kroner, noe som kan sende kundene til billigere leverandører.
• Import blir billigere – men husholdninger får lavere pris på biler og elektronikk, og effekten spises raskt opp av høy innenlandsk inflasjon og påslag.

Legger man alt sammen, får Island et rekordhøyt realt kostnads­nivå – høyere enn Norges, som nå har en svakere krone.

Gevinst for forbrukerne – men midlertidig

– Jo lenger vi holder fast på en overpriset króna, desto hardere kan tilbakeslaget bli. Selv om ingenting tyder på et nytt krasj som i 2008, pleier markedet å rette seg, ifølge Guðjónsson.

Sentralbanken demper trykket

Siden april har Islands bank kjøpt utenlandsk valuta for å bremse styrkingen, men eksperter advarer mot for store inngrep. Pensjons­fondene oppfordres til større utenlands­andeler, mens næringslivet får én klar melding:

– Forstå at kronen trolig aldri har vært sterkere. Historien viser at den faller tilbake før eller siden, avslutter Guðjónsson.

Trumps arktiske spill: Island kjenner trykket fra Grønland 🔒